Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) ble utviklet for at vi funksjonshemmede skal kunne leve fritt og selvstendig, akkurat som alle andre. Utgangspunktet for å rettighetsfeste BPA var også at det skulle fungere som et likestillingsverktøy.
Funksjonshemmedes egen FN-konvensjon, som har forkortelsen CRPD, slår fast vår rett til å delta på alle samfunnsområder og velge selv hvor og med hvem vi skal bo, blant mye annet.
Professor Kjetil Mujezinovic Larsen ved Universitetet i Oslo har studert hvilke rammer CRPD setter for nasjonale ordninger for BPA. I sin rapport slår han fast at FN-konvensjonen bør kunne trumfe både kommunalt selvstyre og kommunal skjønnsutøvelse som gjør at funksjonshemmede for eksempel havner på institusjon. Dessverre har ikke FN-konvensjonen fått den statusen i Norge.
Les hele rapporten til Kjetil Mujezinovic Larsen her (lenke).
Konklusjonen i rapporten lyder slik:
«I norsk rett spiller likevel det kommunale selvstyret inn ved praktiseringen av reglene. Kommunene er gitt myndighet til å vurdere brukernes behov for tjenesten og å tilpasse denne til andre ytelser, og det er tvilsomt om norsk rett kan forstås slik at CRPD innebærer noen selvstendig begrensning av den kommunale skjønnsutøvelsen. (…) En inkorporering av CRPD vil innebære en betydelig endring i så måte, ved at det blir klargjort at både materielle og prosessuelle vilkår for tjenesten må være i samsvar med CRPD, herunder at det kommunale selvstyret ikke kan brukes til å begrunne myndighetsutøvelse som ikke overholder konvensjonens krav.»