Regine Elvevold studerer rettsvitenskap og bruker BPA til å lage middag til venner, gå ut og gå på besøk.
23-åringen studerer ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske universitet. Hun er også leder i Norges handikapforbunds ungdom Nord-Norge.
Da du ble 18 overtok du arbeidslederrollen?
– Jeg har ikke fullt og helt tatt over arbeidslederrollen. Jeg er student, og moren min gjør fortsatt en del av arbeidslederoppgavene for meg. Hun lager turnus, gjennomfører ferieplanlegging, og jeg delegerer oppgaver til henne når jeg har mye å gjøre.
Likevel gjør Elvevold mye av arbeidslederoppgavene selv.
– Veldig mye går gjennom meg, så jeg føler at jeg er arbeidsleder i praksis, selv om jeg ikke er det på papiret.
Hvor lenge har du hatt BPA?
– Jeg har hatt det i 11 år. Det er ganske lenge.
Master i rettsvitenskap
Du studerer master i rettsvitenskap. Er den studieretningen noe du hadde tenkt på lenge?
– Ja, jeg går tredje året nå. Jeg fikk øynene opp for rettsvitenskap ca. tre år før jeg begynte på studiet. Men så la jeg det litt på hylla for å se om det var noe annet jeg heller ville. Men jeg endte opp med rettsvitenskap, og det er jeg veldig glad for.
Hadde det vært mulig for deg å gjøre dette uten BPA?
– Nei, det hadde ikke vært mulig. Jeg har 100 timer BPA i uka. Jeg er avhengig av assistanse hele døgnet bortsett fra på natta. Det trenger jeg foreløpig ikke, men jeg trenger assistanse hele den tida jeg er våken.
Elvevold sier at uten assistanse hadde ikke studiene eller noe annet av det hun gjør gått.
Bruker du BPA i studiene?
– Jeg har fått tildelt ganske mange BPA-timer, men jeg har ikke fått tildelt BPA-timer på dagtid når jeg er på skolen. Der har jeg i stedet lese- og sekretærhjelp 40 timer i uka, på grunn av nedsatt syn. Det blir som BPA i praksis.
Så du har den assistansen du trenger i studiene?
– Ja, det har jeg absolutt.
Elvevold har noen assistenter som også studerer juss, og de assisterer henne kun med juss, på grunn av funksjonsnedsettelser med hørsel og syn.
– Det er vanskeligere for meg å delta i en kollokviegruppe på grunn av funksjonsnedsettelsen. Jeg trenger høytlesning og klarer ikke skrive på PC selv. Jeg bruker mye energi på å klare å oppfatte hva andre i en eventuell kollokviegruppe sier, og det hadde vært utfordrende å samtidig skulle kombinere dette med høytlesning og diktering med assistene. Derfor prøver jeg å kompensere med å ha jussassistenter som kan opptre som en sparringspartner i studiehverdagen, og samtidig bidra med assistanse. Hun forteller at på fritiden har hun timer til å gå ut eller gå på besøk, og at hvis hun trenger å ha to på jobb noen ganger, har hun også timer til det.
– Jeg føler at timene dekker det jeg trenger.
Framsnakker BPA
Elvevold sier at det er viktig å se mulighetene.
– Det er mange som spør meg “kan jeg virkelig bruke BPA til det her?”. Jeg ser ingen begrensninger og da synes jeg det er så engasjerende og givende å forklare andre hva de kan bruke BPA til!
Så du liker å snakke om BPA til andre?
– Ja, jeg er veldig glad i det, og jeg har en BPA-ordning som fungerer optimalt for mine behov. Jeg har mye erfaring med å ansette assistenter, og med hvordan jeg bruker BPA i hverdagen. De er ikke bare mine armer, bein, øyne og ører, de er så mye mer enn det.
Hva har du lyst til å gjøre etter studiene?
– Jeg har alltid syntes det har vært spennende å jobbe med rettigheter. Jeg har jo erfaring og det er ikke så mange som har den erfaringen jeg har.
Hun synes det er veldig givende å bruke egen erfaring.
Må kjempe for rettigheter
– Foreldrene mine har alltid kjempet for meg, og de rettighetene jeg har krav på. Det er jo mye lovverk som kommunene og staten er forpliktet til å følge, Det er veldig forskjellig hvilke konsekvenser det får når kommunen og staten bryter disse forpliktelsene. Jeg synes det er er urettferdig at det er enklere å få tilgang på rettigheter og tjenester dersom man har ressurssterke foreldre
Det skal være likt for alle uansett hvilke forutsetninger man har.
Hun synes det er kjedelig å måtte bruke så mye ressurser på å klage til kommunen, så etter studiet håper hun å kunne bidra til at dette blir enklere.
Å leve livet slik man ønsker
– Jeg har selv mange funksjonsnedsettelser, og mye erfaring med dette. Jeg håper at mange som har funksjonsnedsettelser kommer til å få muligheten til å faktisk leve et liv slik de ønsker. Om man vil dra til Magaluf på Mallorca og drikke seg full, så skal man kunne gjøre det, ikke bare dra på konferanse i Oslo.
Tenker du at du kommer til å bruke assistanse i jobb også?
– Ja, det må jeg jo. Jeg må ha assistenter for å kunne jobbe og assistenter må kunne kompensere for diverse.
Nå har det jo vært korona, hvordan er kontakten medstudenter?
– Det har jo vært litt vanskelig å holde kontakten med andre studenter når jeg ikke ser dem så ofte. Jeg føler kontakten har blitt litt redusert, men det er nå sånn det er.
BPA er det viktigste verktøyet i mitt liv
Hva med livet ved siden studiene, får du vært ute på noe med BPA?
– Jeg er en veldig aktiv person, går på svømming, styrketrening, går tur, inviterer venner på middag og sånne ting, og BPA-en assisterer jo da, naturligvis. Ikke bare som armer og bein, men også som ører og øyne.
Elvevold har en mikrofonpenn som kalles Roger pen, som de hun snakker med må ha rundt halsen så hun hører hva de sier.
– Jeg har bare 10-15 prosent syn, så jeg er avhengig av at assistentene får meg seg og informerer om det jeg ikke ser, som at for eksempel at en person smilte. BPA har vært det viktigste verktøyet i mitt liv, og jeg har veldig god kjemi med de som jobber hos meg. Vi snakker om alt sammen og jeg tror det gjør at det blir en litt mer vennskapelig tone og ikke så anspent stemning.
Assistentene gir meg mulighet til en aktiv rolle i samfunnet.
BPA gjør at jeg kan være en hyggelig nabo
Er det noe annet du kan gjøre i hverdagen din fordi du har BPA?
– Ja, som sagt inviterer jeg venner på middag, familie på vafler, og jeg bruker å invitere søstera mi ofte. Jeg kan hjelpe venner med å flytte, og da er det naturligvis assistenter som hjelper til. Om jeg vil være en hyggelig nabo kan jeg naturligvis be assistenten om å for eksempel måke snø, eller jeg kan be de hente foreldrene mine på flyplassen. Assistentene gir meg jo mulighet til å ha den rollen i samfunnet som jeg vil ha.
Synes du at BPA har bidratt til din frihet og at du kan gjøre ting du har lyst til?
– Absolutt! Jeg er veldig opptatt av at assistenter ikke skal sette begrensninger for meg, så jeg har vært veldig bevisst under intervjuene når det kommer til fleksibilitet, slik at en assistent for eksempel kan jobbe litt lenger om jeg ikke vil dra hjem fra en venn helt ennå.
Hvis du ser fremover, hvordan ser du for deg livet ditt etter studiene? Du sa du ville jobbe med rettigheter?
– Ja, jeg ser for meg å jobbe med rettigheter eller andre ting, det er det som er planen. Og at jeg har familie, barn og mann og sånn, men det kommer når det kommer. På lik linje som andre funksjonsfriske så ønsker jeg og en familie og kunne leve som andre.
BPA:
Borgerstyrt personlig assistanse er en ordning der funksjonshemmede selv, eller en nærstående, ansetter, og leder arbeidet til, sine egne personlige assistenter. Den som har ordningen bestemmer selv hvem som skal assistere, hva assistenten skal gjøre, og hvor og til hvilke tider man vil ha assistansen. Ønsker du BPA, må du søke i kommunen du bor i.
Vite meir om BPA og Uloba? Kontakt medlemsteamet vårt her(lenke)