Assistentundersøkelsen 2026: Fornøyde assistenter bidrar til likestilling 

Årets assistentundersøkelse viser at personlige assistenter i Uloba rapporterer om en svært høy trivsel på jobb. Funnene peker på en arbeidshverdag preget av gode arbeidsmiljøer, stor fleksibilitet og opplevelsen av å bidra til funksjonshemmedes likestilling. 

, , , ,
 Egil G. Skogseth, Seniorrådgiver Uloba

Hvert år kartlegger Uloba arbeidshverdagen til personlige assistenter. I Assistentundersøkelsen 2026 er tilbakemeldingen tydelig: Hele 95,5 prosent oppgir at de alt i alt er fornøyde med jobben sin som personlig assistent. Å jobbe som personlig assistent i en BPA-ordning er et serviceyrke, ikke et helse- og omsorgsyrke. Å være personlig assistent i Uloba framstår som noe mer enn «en vanlig jobb». 

Å bidra til likestilling  

Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er et likestillingsverktøy utviklet av funksjonshemmede selv. Kjernen i ordningen er at den som har assistansebehovet – eller en medarbeidsleder – vet best hvordan livet skal leves, og styrer assistansen selv. Modellen fungerer svært godt i praksis. Hele 98,6 prosent av assistentene opplever at de bidrar til at personen de assisterer blir likestilt. Nesten like mange, 93 prosent, melder om et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. 

Seniorrådgiver Egil G. Skogseth peker på den unike relasjonen mellom arbeidsleder og assistent som hovedårsaken til den høye trivselen. 

– Fordi det er den funksjonshemmede selv, eller en medarbeidsleder, som ansetter, lærer opp og leder assistentene, får man et likeverdig og tillitsbasert arbeidsforhold, forklarer han. 

Skogseth fremhever at hele 96 prosent av assistentene oppgir at arbeidslederen har gitt dem god opplæring. – Dette beviser at borgerstyring fungerer utmerket i praksis, legger han til. 

Deltid som en ønsket arbeidsform  

I debatten om norsk arbeidsliv er det ofte et sterkt fokus på heltidskultur. Assistentundersøkelsen 2026 viser imidlertid at mange har behov for og bevisst søker seg til deltidsarbeid. Om lag 92 prosent av assistentene er helt eller delvis enige i at de er fornøyde med den totale stillingsstørrelsen sin i Uloba. Årsaken til dette ser ut til å være at hele 82 prosent kombinerer jobben som personlig assistent med andre inntektsgivende aktiviteter, som studier, en annen jobb, uføretrygd eller alderspensjon. BPA er en arena som gir rom for fleksibilitet og lar folk bruke restarbeidsevnen og kapasiteten sin på en måte som passer livsfasen deres. 

I årets rapport har seniorrådgiver Stine Berre sett nærmere på at drøyt 27 prosent av assistentene i undersøkelsen har en helsefaglig utdanningsbakgrunn. Hun forklarer at tallene synliggjør et behov for mer fleksible tilkallings- og deltidsjobber blant enkelte grupper arbeidstakere. 

Stine Berre, Seniorrådgiver Uloba

– BPA-yrket har kvaliteter som appellerer til mange. I en BPA-jobb jobber man kun med én person, noe som gir gode muligheter for å bygge en tett og god relasjon til den man assisterer. Arbeids- og tidspresset oppleves nok også lavere enn innen mange jobber i den tradisjonelle helse- og omsorgssektoren, forteller Berre. 

Funnene viser at mange med helsefaglig bakgrunn kombinerer Uloba-jobben med nettopp stillinger i den tradisjonelle helse- og omsorgssektoren. Berre mener tallene avkrefter myten om at BPA «stjeler» kritisk personell fra helsevesenet. 

– Våre data støtter ikke en slik påstand. Tvert imot har de aller fleste assistenter i Uloba en annen utdanningsbakgrunn, understreker hun. Blant de som faktisk har helsefaglig utdanningsbakgrunn, ser vi at en stor andel kombinerer jobben i Uloba med arbeid i helse- og omsorgssektoren. Andre er uføretrygdede, alderspensjonister eller studenter, og disse søker seg bevisst mot fleksible deltidsjobber, som BPA-yrket gir gode muligheter for. 

Gode rammer i ordninger med medarbeidsleder 

 Ikke alle arbeidsledere i Uloba styrer ordningen sin alene. I ordninger der personen med assistansebehov for eksempel er under 18 år, har en kognitiv funksjonsnedsettelse, eller av andre grunner ikke kan ivareta hele arbeidslederansvaret selv, trer ofte en nærstående inn som medarbeidsleder. 

Undersøkelsen viser at assistenter i ordninger med medarbeidsleder rapporterer om svært trygge og gode arbeidsforhold. Faktisk er en enda litt større andel av disse assistentene “helt enige” i at de har en god leder og at de har mulighet til å påvirke beslutninger som angår arbeidet, sammenlignet med assistenter i ordninger der personen med assistansebehov selv er arbeidsleder. 

 

Vil du dykke dypere ned i tallene?  

Les hele Assistentundersøkelsen 2026 her

Rødoransje boks fyldt med assistenter som holder og peker på ulike paroler.
“Lev livet” Assistentbilde (Agnete Brun / Uloba)