Det er Trønder-Avisa som melder om de økonomiske gevinstene i kommunen. Kommunalsjef for helse og velferd, Anita Ulstad, opplyser til avisen at for en tid tilbake sto 20 personer med funksjonsnedsettelser i kø for å få heldøgns omsorgsbolig. Nå er denne køen borte, og kommunalsjefen peker på BPA som en avgjørende faktor for resultatet.

Bekrefter nasjonale funn

Nyheten fra Steinkjer samsvarer med funnene i en rapport fra Vista Analyse. Rapporten dokumenterer at norske kommuner og staten årlig sparer 2,1 milliarder kroner på at om lag 4 500 personer har BPA fremfor andre og mer kostbare tjenester.

BPA er en effektiv ordning som reduserer både tidsbruk og administrative kostnader. I stedet for tyngre administrasjon, betaler kommunen for at assistentene faktisk er til stede. Det er arbeidslederne selv som leder ordningen og styrer den assistansen de har behov for i sin hverdag.

Krever egen lovgivning

Samtlige partier på Stortinget er enige med BPA-koalisjonen i at ordningen skal bidra til selvbestemmelse og likestilling. BPA-koalisjonen, som representerer funksjonshemmedes organisasjoner, mener derfor at BPA må ut av helselovverket og få en egen lovgiving som sikrer dette.

En ny lov må blant annet garantere at:

• Personer med et assistansebehov på under 20 timer i uken får rett til BPA.
• Assistanse kan benyttes i skoler og i høyere utdanning på samme måte som funksjonsassistanse fungerer i arbeidslivet i dag.

Store gevinster for samfunnet

Vista Analyse har beregnet at uansett hvilken modell man velger for å utvide BPA, vil ordningen gi besparelser. Selv om det å etablere BPA som et reelt likestillingsverktøy vil medføre enkelte kostnader, er de samfunnsøkonomiske gevinstene store. Bare verdien av at flere funksjonshemmede kommer i arbeid er beregnet til over 6,6 milliarder kroner over en tiårsperiode.