– Jeg frykter at ekspertutvalget graver seg ned i forvaltningsdetaljer i stedet for å løfte fram BPA som et likestillingsverktøy, sa Vibeke Marøy Melstrøm, spesialrådgiver i Uloba.

CRPD er blitt norsk lov

Stortinget vedtok i desember å innlemme CRPD i menneskerettsloven, med virkning fra 1. januar 2026. Konvensjonen har nå forrang foran annen norsk lov. På papiret. Spørsmålet seminaret stilte, var hva det betyr når man søker kommunen om assistanse en helt vanlig tirsdag.

– Det endrer ikke praksis hvis vi ikke bruker CRPD i praksis, sa Martine Eliasson, politisk rådgiver i Uloba. Hun oppfordret folk til å vise til konvensjonen aktivt – i søknader om BPA, i møter med kommunen, hjelpemiddelsentralen, skolen og arbeidsgiveren. Står det en henvisning til CRPD i en søknad, må forvaltningen forholde seg til den. – Vi må bruke den selv, hver enkelt, hvis den skal få større betydning, la hun til.

Eli Knøsen, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), beskrev hva ombudet skal gjøre med konvensjonen i hånd:

• påse at kommune og stat etterlever forpliktelsene de har påtatt seg
• veilede dem som trenger det
• rapportere til FN om hva norske myndigheter får til, og ikke får til

Styreleder Lars Rovik Ødegård minnet om grunnideen i Independent Living-bevegelsen: funksjonshemming ligger ikke i individet, men i politikken, strukturene og holdningene. At funksjonshemmede oppfattes som syke og trengende, ikke som likestilte, har lenge stått i veien – og redusert kampen for deltakelse til et spørsmål om budsjettkroner.

Ekspertutvalget: nok utredning – hvor er handlingen?

BPA-koalisjonen samlet de tunge organisasjonene på én scene: Uloba, Norges Handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Norges Blindeforbund. Forventningene er store. Frykten er at det skjer lite.

– Vi blir beskyldt for å være uenige, men vi er en samlet gjeng, sa Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO. Koalisjonen er samstemt om at det må finnes en løsning som også staten er tjent med.

BPA-ekspertutvalget tar imot innspill fra publikum, og fra scenen ble folk oppfordret til å sende inn sine egne erfaringer – slik at de som har skoene på, blir hørt. Du kan sende inn ditt innspill til ekspertutvalget her: https://nettsteder.regjeringen.no/ekspertutvalgbpa/innspill/

Sverre Fuglerud, seksjonsleder i Blindeforbundet, manet til tålmodighet med tidslinjen. Forslagene skal ut på høring og kan senest være til behandling om to år. Men han tvilte ikke på alvoret bak utvalget. – Jeg tror ikke ekspertutvalget ble satt ned for å være hyggelig med kommunene, sa Fuglerud. Han håpet utvalget ville lytte til fagfeltet, som var nær samstemt i sin kritikk av forrige utredning, NOU-en, og advarte mot å gjøre debatten til et regnestykke. – Skal vi flytte perspektivet til hva vi har råd til, er vi på ville veier.

BPA til staten

Den store stridssaken er hvor BPA hører hjemme. Koalisjonen mener ordningen må ut av helselovgivningen og over til staten – og at det kommunale selvstyret er blitt et hinder.

Vibeke Marøy Melstrøm pekte på sammenslåingen av helselovgivningen i 2012 som vendepunktet. Før det lå BPA i sosialtjenesteloven og fungerte bedre som likestillingsverktøy. – BPA, slik det ble utviklet i sin tid, er borte som likestillingsverktøy i dag, sa Melstrøm. Som modell trakk hun fram en mindre kjent ordning: funksjonsassistanse i arbeidslivet, som forvaltes statlig gjennom NAV. – Den fungerer fantastisk, sa hun. Når ordningen ligger i staten, blir du sett som en potensiell arbeidstaker, ikke bare som mottaker av en helse- og omsorgstjeneste.

Eli Knøsen i LDO satte det på spissen. – BPA er ikke helse, det er likestilling. Konvensjonen nevner ikke ordningen med ett ord, men den er likevel ofte svaret på retten til arbeid, utdanning og et selvstendig liv, mente hun.

Tove Linnea Brandvik i NHF mente bruddene er mer alvorlige nå enn for ti år siden. Flere kommuner står på ROBEK-lista, men hun avviste at saken handler om penger. Oppgaven er gitt til kommunene, og BPA skal være likt uansett hvor man bor. – Men samfunnet har sagt at kommunene kan forvalte det som de vil. Det fungerer ikke. Norge kommer til å mangle helsepersonell, og mange funksjonshemmede kan stå i jobb med BPA. – Det frigjør kommunale helseressurser til det de skal brukes til, sa Brandvik.

Stemmene og stoltheten

Seminaret rommet også en samtale om spillefilmen «Min første kjærlighet», beskrevet som et brutalt tidsvitne. Produsent Mari Storstein og hovedrolleinnehaver Marie Flaatten fortalte om en film som vil snu samfunnets syn på funksjonshemmede, og funksjonshemmedes syn på seg selv.

Storstein har laget dokumentarfilm i over 20 år. Som barn visste hun ikke hvordan samfunnet så på «sånne som oss» – moren tok kampene, slik at hun kunne leve livet som en selvfølge. Da hun selv møtte urettferdighet og kjente på å være mindre verdt, ble kameraet en venn. – Det gikk fra å være en ung, diskriminert jente i rullestol til å ta med kamera og bli sett på en annen måte, fortalte hun. En romantisk spillefilm med kinopremiere var en hemmelig drøm fra hun var ung. Nå er den innfridd.

Marie Flaatten spiller Ella, 19 år, ferdig på videregående, full av tro på livet og egne planer om å studere reiseliv. Så flytter hun, og møter barriere på barriere. – Vi trenger å se oss selv, og vi trenger forbilder, sa Flaatten. Det viktigste, mente hun, er at det er systemet som er hindringen, ikke personen selv.

Samtalen dreide seg mot BPA. Hele søknadsprosessen, mente Storstein, er bygget av språk og rutiner som skaper skiller: man må søke om å få leve et likestilt liv, sitte i kartleggingsmøter og overbevise kommunen om at man er et menneske. Da filmskaperne spurte BPA-ekspertutvalget hva de tenkte om filmen, var tilbakemeldingen at den måtte være satt på spissen. Storsteins svar var det stikk motsatte. – Vi har tonet ned møter med kommunen for å gjøre det mer troverdig. Virkeligheten mange forteller om, er verre enn filmen.

Bli med i Stolthetsparaden lørdag

Kravene fra Likestillingsbrølet føres videre i gatene allerede dagen etter. Lørdag 13. juni går Stolthetsparaden fra Universitetsplassen i Oslo, nedover Karl Johan til Jernbanetorget. Markeringen på Universitetsplassen starter klokken 11.30, og selve paraden går mellom 12.30 og 13.30. Blant appellantene er kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og Oslo-ordfører Anne Lindboe – begge går paraden.

Privatpersoner trenger ikke å melde seg på – det er bare å møte opp. Organisasjoner, lag og partier melder seg på via påmeldingsskjemaet. Kan du ikke komme fysisk, kan du følge paraden direkte på livestream.

Hele festivalprogrammet finner du her.