Den stoltheten viste vi i Oslos gater under Stolthetsparaden i juni. Funksjonshemmede skal kunne leve frie liv. Ingen skal måtte skamme seg over sin funksjonsnedsettelse eller oppleve diskriminering. Disability Pride Month minner oss om at funksjonsnedsettelse ikke er noe som skal skjules eller fikses på, men en naturlig del av det menneskelige mangfoldet.

Vær stolt av den du er

Disability Pride handler om å anerkjenne sin egen identitet. Du skal ikke tilpasse deg et samfunn som skaper barrierer – du skal være synlig, ta plass og kreve dine rettigheter.

– Likestilling har aldri kommet av at noen har stått stille i et hjørne. Den kommer når vi er synlige, tar plass – og krever vår rett. Og det handler også om å forstå at rettigheter ikke kommer av seg selv. Rettigheter må merkes i hverdagen. I skolen. I arbeidslivet. I boligpolitikken. Og i det mest grunnleggende av alt, retten til å bestemme over eget liv,

sier Stig Morten Skjæran, generalsekretær i Uloba.

Disability Pride Month er også en anledning til å løfte funksjonshemmedes stemmer og vise styrken i et fellesskap som gjennom generasjoner har kjempet for like rettigheter.

En internasjonal bevegelse for frihet

Disability Pride Month har røtter i 1990, da den amerikanske diskrimineringsloven Americans with Disabilities Act (ADA) trådte i kraft. Siden har markeringen vokst til en internasjonal bevegelse med parader og arrangementer som setter søkelys på funksjonshemmedes menneskerettigheter og samfunnsdeltakelse.

Mye har skjedd, men mye gjenstår. Også i Norge møter funksjonshemmede barrierer som begrenser muligheten til å leve på lik linje med andre.

Disability Pride-flagget – et symbol på stolthet og mangfold

Disability Pride har også sitt eget flagg. Den amerikanske aktivisten Ann Magill laget det første flagget i 2019. I 2021 videreutviklet hun flagget etter innspill fra fra blant annet personer med synsutløsende funksjonsnedsettelser, slik at det ble mer tilgjengelig for flere.

Flagget har en mørk grå bakgrunn med fem diagonale striper i rødt, gull, hvitt, blått og grønt. Den grå bakgrunnen står for uretten mange funksjonshemmede har opplevd gjennom historien, mens de diagonale stripene symboliserer at funksjonshemmede bryter gjennom de samfunnsskapte barrierene. Fargene representerer mangfoldet i funksjonshemmedes erfaringer og identiteter.

Som regnbueflagget er et symbol på stolthet og frihet, er Disability Pride-flagget blitt et internasjonalt symbol på funksjonshemmedes rettigheter og kamp for likestilling. I Norge kjenner foreløpig få til flagget, men mange bruker det under markeringer i andre land.

«Verden er bedre med oss»

Årets internasjonale tema er «The World Works Better With Us» – verden er bedre med oss.

Et samfunn som inkluderer funksjonshemmede, er et bedre samfunn for alle. Når funksjonshemmede får delta på lik linje med andre, styrkes skolen, arbeidslivet, helsetjenestene, transporten og fellesskapet.

BPA – et verktøy for frihet og likestilling

For mange funksjonshemmede avhenger friheten av å ha de rette verktøyene. Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er et slikt verktøy. Funksjonshemmede utviklet BPA selv for å gjøre det mulig å styre egen hverdag – enten du vil studere, jobbe, stifte familie, reise, delta i kulturlivet eller engasjere deg politisk.

Altfor ofte behandler kommunene BPA som en helse- og omsorgstjeneste, i stedet for likestillingsverktøyet det er. Når kommuner begrenser BPA, begrenser de samtidig funksjonshemmedes frihet, selvbestemmelse og mulighet til å delta i samfunnet.

– Og vi vet at: Likestilling skjer ikke av seg selv. Den skapes. Derfor: vær stolt. vær sterk. vær synlig. Og ta din rettmessige plass.

Happy Disability Pride Month!

avslutter Skjæran.