LO/Fagforbundet og Virke har nå kommet til enighet om lønnsoppgjøret for personlige assistenter og funksjonsassistenter ansatt i Uloba-Independent Living Norge SA. Resultatet gir våre ansatte et generelt tillegg på kr. 11.09 pr. time gjeldende fra 1. april d.å.

Det betyr at gjeldende minstelønnssats for personlige assistenter/funksjonsassistenter er satt til kr. 205,86. Dette oppgjøret ble formelt sett vedtatt 23. mai, men gis virkning for utført arbeid fra og med 1. april d.å. Det vil ikke bli foretatt lønnsregulering for ansatte som har fratrådt sin stilling i Uloba mellom 1. april og vedtagelsesdagen 23. mai. Det er for øvrig ikke gjort andre endringer i vår gjeldende tariffavtale.

Som lyn fra klar himmel kom NAV denne uken med følgende nyhetsoppdatering:

«Funksjonsassistanse i arbeidslivet er eit rammestyrt tiltak, det vil seie at det er avgrensa av middel over statsbudsjettet kvart år. Dagens forbruk på ramma inneber at det per i dag ikkje vil vere rom for å ta inn nye brukarar i ordninga med funksjonsassistanse.»

– Jeg er svært opprørt over at potten er tom så tidlig på året. Tilskuddsordningen er viktig for å sikre et inkluderende arbeidsliv, og jeg forventer at budsjettpartnerne finner rom til å øke denne når de nå forhandler om revidert budsjett. Dette er viktig for å sikre flest mulig den inkluderingen arbeidslivet gir. 

Slik det ser ut no, betyr det at nye søkjarar ikkje vil få innvilga funksjonsassistanse. Det vil ikkje påverke dei som allereie har vedtak om funksjonsassistanse.

Om lag 400 personar har funksjonsassistanse gjennom NAV. Ordninga bidrar til at personar med sterkt nedsett syn eller fysisk funksjonshindring skal kunne stå i arbeid. Tiltaket dekker løn til ein assistent som gir arbeidstakaren nødvendig praktisk hjelp i arbeidssituasjonen.

Et flertall i Helse- og omsorgskomiteen krever at Regjeringen følger opp NOU 2021:11 – Selvstyrt er velstyrt.

Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmet følgende forslag da komiteen behandlet Folkehelsemeldingen:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

I 2019 nedsatte Solberg- regjeringen BPA- utvalget. Etter om lag to års arbeid avga utvalget sin Norsk Offentlig Utredning (NOU). Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm var en del av BPA- utvalget.

Etter at Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk overlevert NOU’ en fra utvalget, har ingenting skjedd fra regjeringens side. 

Nå blir derimot Regjeringen utfordret av Stortinget om å legge frem en stortingsmelding.

Representantene for Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte i mot forslaget om Stortingsmelding.

Uloba har lenge hatt «monopol» på BPA i Hadsel kommune i Nordland. Nå er det slutt. Fra nå av skal innbyggerne i Hadsel selv få velge hvem de vil ha som tilrettelegger for sin BPA. Dermed er den siste «Uloba-kommunen» med gammel avtale historie. 

Hadsel kommune har lenge vært en «Uloba-kommune». Faktisk har du måttet velge Uloba om du ville ha BPA i Hadsel. Dette er den aller siste kommunen der vi har hatt «monopol», dvs. at alle BPA-ordninger i kommunen er i Uloba.  

Nå kan innbyggere i Hadsel velge mellom åtte ulike BPA-aktører, og Uloba er en av dem. Disse aktørene har fått såkalt tjenestekonsesjon.  I en kommune med tjenestekonsesjon lager kommunen et konsesjonsgrunnlag der det står hvordan BPA skal være i den kommunen. Så kan BPA-tilretteleggere søke om å tilby BPA i den kommunen, såfremt de følger innholdet i konsesjonsgrunnlaget. Dette gir personen med assistansebehov muligheten til å bestemme hvem han eller hun vil ha som BPA-tilrettelegger. Det er slik det blir også i Hadsel fra nå av. 

Vi håper at de som har vært hos oss til nå blir værende, og at nye innbyggere som vil ha BPA velger oss.  

Litt vemodig

I vår gledesrus over at arbeidsledere selv får makten til å velge, kjenner vi og på et vemod. Hadsel er nemlig siste kommune i Norge som har benyttet Ulobas egenutviklede avtale, heretter vil de bruke Norsk Standard (NS8435).   Norsk Standard skriver på sine nettsider at «Standarden NS 8435 fordeler ansvar og skaper administrative forutsetninger for et godt samarbeid mellom kommunen og leverandøren av BPA-tjenester. Standarden legger til rette for forutsigbarhet, fleksibilitet og frihet for den som får tjenesten, og har som mål å gi økt styring over egen hverdag». Standarden er dermed med på å gi arbeidslederen den fleksibiliteten og den friheten som er intensjonen med BPA.   Så godt som alle arbeidsledere i Uloba som har vært med oss fra før 2011, da Norsk Standard kom på plass, har vært med på denne overgangen før.

– Uloba har vært viktig i prosessen for at innbyggerne i Hadsel skal få velge BPA-tilrettelegger, sier Aage Gjesdal i Uloba. – Det at kommuner skal bruke Norsk Standard har ikke kommet gratis. Vi har jobbet svært hardt for den standardkontrakten som nå foreligger, og som Hadsel kommune nå tar i bruk.  

Fra budsjett-modell til time-modell 

Den gamle Uloba-avtalen var bygget opp med en budsjett-modell, der vedtakstimene var omgjort til penger, og så skulle arbeidslederne holde seg innenfor budsjettet.  Man delte opp den summen kommunene betalte inn i ulike biter, man delte ut 72% av timeprisen til lønnsutgifter, 5% gikk til driftsmidler, resten gikk til Ulobas administrasjonskostnader og fellesutgifter som ulike tillegg i lønn til assistentene, sykelønn osv. Det betyr at arbeidslederne forholdt seg til et lønnsbudsjett og et driftsbudsjett. 

Men det var ikke enkelt å administrere. Da man gikk over til Norsk Standard fikk arbeidslederne et visst antall timer å bruke per uke. Det er enklere for arbeidslederne å administrere antall timer uten å tenke på hva det koster. 

Gjesdal forteller at timemodellen er mer rettferdig fordi man får likt antall timer uansett når tid på døgnet man bruker dem, i motsetning til at noen kunne ta ut «rimelige» timer på dagtid, og dermed få flere timer «for pengene». Denne modellen skapte ulikhet mellom de som fikk det til og de som ikke fikk det til. 

– Norsk Standard er et stødig avtaleverk mellom kommunen, arbeidslederen og Uloba, og uten det hadde Uloba ikke kunnet gi folk den friheten vi gir og de oppgavene og det ansvaret  vi gir. Vår egenutviklede avtale har likevel vært viktig i mange år, og den har vært viktig for utviklingen av Norsk Standard, slår Gjesdal fast. 

Og det er Norsk Standard Hadsel tar i bruk nå? 

– Ja. Og de som fremdeles velger oss skal ikke forholde seg til lønnsbudsjett, de skal bare telle timer. Men for de som har vært gode til å utnytte budsjettmodellen, oppleves nok dette ikke bare positivt. Tidligere kunne opplæringstimer tas av timebudsjettet. Nå vil det tas av driftsbudsjettet. Det betyr at de timene du har fått av kommunen din, skal kun brukes til assistanse. 

Det er Uloba som har stått i spissen for å etablere Norsk Standard-avtalen, «Alminnelige kontraktsbestemmelser for BPA», og to personer fra Ulobas ledelse var medlemmer av komitéen da avtalen kom på plass.  

– Vår fremforhandlede avtale med Oslo kommune fra 2009 ble lagt som mal da vi var med å lage Norsk Standard-avtalen. Vi har brukt store ressurser på å få kommunene til å etablere tjenestekonsesjoner. Det innebærer blant annet at det er den som mottar assistansen som skal bestemme hvem som skal være arbeidsgiver for sine assistenter.  

Ikke tjent med monopolsituasjon 

Hvorfor er det positivt at vi ikke har monopol lenger – hvorfor jobbet vi selv for å åpne for andre tilretteleggere? Noen ville kanskje tenke at vi ville ha monopol? 

– Rent historisk viser det seg at samfunnet ikke er tjent med en monopolsituasjon. Opprinnelig var det jo andelslag, arbeidsleder selv eller kommunen som var pekt på som mulige arbeidsgivere. 

Uloba håpet i begynnelsen at det ville dukke opp flere andelslag. 

– Så dukket det aldri opp flere andelslag enn Uloba. I dag er det få ideelle aktører på markedet, det er oss og JAG. Det hadde vært hyggelig om det var flere ideelle. Derfor er Norsk Standard så viktig, for uansett hvor du flytter til i landet må kommunen forholde seg til de samme avtalene. Det er en trygghet for arbeidslederne.  

Gjesdal forteller at kommunene gjør mye for å uthule standarden, og at Uloba har jobbet mye for å motvirke dette.  

– Vi må hegne om standarden, som er det eneste sikre verktøyet vi har, for at ikke BPA skal flyte helt ut. 

Han forteller at kommunene ikke ønsker at arbeidslederne skal rekruttere fritt eller at de fritt skal bestemme når assistentene skal jobbe.  

– Vi har støtte i noen rundskriv og lovforarbeider, som vi bruker så godt vi kan for å støtte opp om BPA som et likestillingsverktøy.  

Gjesdal sier at Uloba har hatt en viktig finger med i spillet i utviklingen av standardkontrakten. 

– I den komitéen som satt sammen i 2010-2011, altså den komitéen som utarbeidet standarden, hadde Uloba to representanter. Da var det en kopi av vår avtale med Oslo kommune som ble brukt som utgangspunkt da man skulle lage en standard.   

Uloba har vært en pådriver for å få på plass det avtaleverket som Norsk Standard er.  

– Det er Uloba som har promotert standarden og gjort den kjent blant norske kommuner, og det har vi brukt mye tid og ressurser på. 

I dag bruker alle norske kommuner, med noen få unntak, Norsk Standard. 

– Konkurranse er viktig for å drive utviklingen, slår Gjesdal fast, derfor er det positivt at Uloba ikke har monopol lenger. – Likevel hadde vi håpet at konkurransen mellom BPA-tilretteleggere skulle dreie seg om noe annet enn penger: nemlig om den som hadde den beste BPA`en. Det hadde vi kanskje fått hvis vi hadde hatt en situasjon med flere ideelle aktører, som ikke hadde profitt som hovedmål. Men vi er i alle fall to, JAG og Uloba, som begge har en tydelig stemme i forhold til BPA, og blir lyttet til. Men pengene rår hos de kommersielle. Og de konkurrerer om å være mest mulig effektive og få timene levert. Der gjør ikke vi. Vi jobber for å styrke funksjonshemmede med assistansebehov selv, slik at de kan ta tilbake styringen i eget liv. 

Konkurransen trigger digital utvikling 

Vi blir skjerpet i konkurransen, mener Gjesdal. – Den digitale utviklingen vi har hatt siden 2012, og som nå forhåpentligvis ender i mange nye verktøy, hadde nok gått mye saktere hvis vi fortsatt hadde vært monopolister.  

– Nå skal vi også lede an digitalt, og det gjør vi nok fordi vi er i konkurranse.  

Gjesdal forteller at Uloba ønsker konkurransen velkommen, og er de som er best skodd for det.  

– Vi har tatt mål av oss for å være den ledende digitale tilretteleggeren. Jeg er sikker på at om ikke lenge så er vi det. Vi er ledende i dag når det gjelder likepersonsarbeid, god rådgivning, og døgnåpent supportsenter som er der i tilfelle noe skulle skje.  

Han fastslår at Uloba kom seg gjennom pandemien med godt resultat, og leder an på alle fronter når det gjelder BPA. 

Har du tenkt over alle avgjørelsene du tar i løpet av en dag? Hva skal du ha til frokost? Mange av oss tar disse valgene på autopilot. Men hva skjer når du trenger støtte til å ta de små og store avgjørelsene i hverdagen, og konsekvensene ikke er like tydelige for deg?

For 30 år siden utviklet Uloba likestillingsverktøyet BPA. De siste fire årene har vi jobbet med å utvikle et helt nytt og revolusjonerende likestillingsverktøy, og barnet har fått navnet «Beslutningsstøtteråd»!

Prosjektet har pågått i fire år og heter «Empowerment med beslutningsstøtte». Empowerment betyr direkte oversatt myndiggjøring, og understreker at mange funksjonshemmede i Norge i dag ikke har myndighet til å bestemme i sitt eget liv. Dagens vergemålslov og praksis ivaretar ikke funksjonshemmedes rett til å bestemme selv.  Menneskerettskonvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) anerkjenner at noen kan trenge og ønske støtte til å bestemme selv, men krever en lov om og et system for beslutningsstøtte. Dette har prosjektet jobbet for. I tillegg har prosjektgruppa, sammen med ti prosjektdeltakere, deres nærstående og en sterk referansegruppe utviklet et nytt likestillingsverktøy, Beslutningsstøtteråd! 

Det er dessverre ikke mulig å komme til oss for å få et Beslutningstøtteråd enda, da Norge mangler et system for og en lov om Beslutningsstøtte, slik en realisering av CRPD vil kreve, men dette arbeidet er så viktig – for det viser at det funker! Det går an å lage ordninger som ivaretar folks rett til selvbestemmelse og jeg gleder meg til å dele rapporten.

Stolt prosjektleder i Uloba, Elin Rise

Under Likestillingsbrølet 9. juni lanserer vi en helt fersk rapport med erfaringer fra prosjektet. Der vil prosjektdeltakere fortelle om sine erfaringer, sammen med oss i Uloba. 

Hun fortsetter: 

Vi har tro på denne modellen fordi vi ser at den gir prosjektdeltakerne mer selvbestemmelse, men modellen har ikke noen juridisk forankring. Det skaper selvsagt utfordringer. Vi trenger at Norge følger sine forpliktelser til CRPD og etablerer en lov om beslutningsstøtte.

Prosjektleder Elin Rise.

I prosjektet har altså ti funksjonshemmede fått teste ut modellen. De er rådseiere, det vil si sjefen i sitt eget råd. Rådsmedlemmene, som gir dem den støtten de trenger for å kunne bestemme selv, er personer de kjenner godt og stoler på. 

– Relasjonen er den viktigste kvalifikasjonen for å kunne sitte i et råd, sier Rise.

Noen fakta om beslutningsstøtteråd:

• Et likestillingsverktøy for funksjonshemmede som trenger og ønsker støtte til å bestemme selv. 
• Den som trenger støtte er rådseier, de andre er rådsmedlemmer. 
• Er inspirert av Microboard-modellen fra organisasjonene Vela Canada.
• Rådet består av familie og venner, og alle gjør dette på frivillig basis.
• Målet er at rådseieren skal få bestemme i sitt eget liv. 
• Modellen har en menneskerettslig tilnærming.
• Uloba fungerer som tilrettelegger, gir opplæring og teknisk støtte, og har taushetsplikt.

Prosjektlederen har klokketro på prosjektet: 

Vi så det tidlig. At folk fikk bestemme mer i eget liv ved å ha et Beslutningstøtteråd. Selv om det bare var de små tingene i hverdagen. Men vi trenger en lov om og system for beslutningsstøtte for at modellen skal kunne slå ut i full blomst. Og vi trenger CRPD inn i menneskerettsloven, som et skritt på veien til å få en slutt på diskrimineringen av funksjonshemmede. For den finner vi overalt, og den er selvsagt også til hinder for muligheten til å bestemme selv og gjøre som man vil.

Rapporten “Mitt liv, mitt valg” lanseres 9. juni i Drammen, men du kan også følge streamen på nett. Rapportens viktigste funn er at funksjonshemmede får økt grad av selvbestemmelse ved å ha et Beslutningsstøtteråd.

– Vi håper så mange som mulig leser rapporten og at den kan bidra inn i arbeidet med videre utvikling av lovverk og inspirere andre til å utvikle andre modeller for Beslutningsstøtte, avslutter Rise.

Få med deg lanseringen av rapporten under Likestillingsbrølet 9. juni. 

Denne uken representerer våre seniorrådgivere for analyse og statistikk, Laila Bakke og Egil Gullestad Skogseth, Uloba på forskningskonferansen «Nordic Network on Disability Research Conference, sammen med kolleger fra Island og Sverige. 

Konferansen holdes i år for 16. gang og samler forskere, beslutningstakere, aktivister og praktikere. Dette er et ypperlig forum for nordisk og internasjonalt samarbeid innen forskning funksjonshemminger. Det legges frem et bredt spekter av bidrag som anvender sosiale, politiske, kulturelle, historiske, filosofiske og menneskerettsperspektiver på studier om funksjonshemming.

Møte med STIL og NPA – dannelsen av Nordic Competence Centre for Personal Assistance

Tirsdag hadde Laila og Egil et møte med Jonas Franksson og Jessica Smaaland fra STIL (Stiftarna av Independent Living i Sverige), og Erna Eiríksdóttir, Hjörtur Örn Eysteinsson, Rúnar Björn Herrera Þorkelsson fra NPA MIÐSTÖÐIN.

Møtet var det første etter at det ble etablert et nordisk nettverk for Independent Living-organisasjoner i 2019 (grunnet pandemi blanet annet). Møtet ble holdt i NPA MIÐSTÖÐIN sine lokaler.

Status med tanke på BPA-politikk i våre tre land var på agendaen. Det ble utvekslet idéer og erfaringer, og det ble foreslått at alle de nordiske landenes Independent Living-organisasjoner går etableres et felles nordisk kompetansesenter for personlig assistanse. Sistnevnte ble foreslått av Uloba, og både NPA og STIL var positive til å etablere Nordic Competence Centre for Personal Assistance. 

Planen videre er å invitere alle nordiske Independent Living-organisasjoner til å være med i samarbeidet om kompetansesenteret. 

Nothing about us without us!

Møtet mellom Uloba, STIL og NPA var en viktig arena for samarbeid og erfaringsutveksling da alle er Independent Living-organisasjoner med samme ideologi. Nothing about us without us! 

Funksjonshemmede må snakke sin egen sak, ha kontroll og ta ansvar for eget liv og handlinger, og delta i samfunnet ut fra egne forutsetninger. For å oppnå dette må vi organisere oss, dele erfaringer, støtte og lære av hverandre, på tvers av landegrenser.

Flere oppdateringer fra konferansen kommer.

Den internasjonale dagen for avskaffelse av rasediskriminering er 21.  mars hvert år. FN har fastsatt denne dagen for å sette fokus på rasisme. FN skriver:

– Rasediskriminering kan opptre i mange former, men felles for de alle er at diskrimineringen har en svært ødeleggende effekt både på enkeltmennesker og på samfunnet som helhet.

Dagen er lagt til 21. mars fordi det var denne dagen i 1960 at politiet skjøt og drepte 69 svarte demonstranter i Sharpeville i Sør-Afrika. Dette var en av de mørkeste dagene i Apartheids historie. 

Uloba markerer denne dagen fordi funksjonshemmede finnes i alle lag av samfunnet, vi har også alle slags hudfarger, og ulik bakgrunn. Rasisme er vår sak fordi det handler om å bli sett på som annerledes og bli behandlet dårligere på grunn av et trekk man har, enten det er funksjonsnedsettelse eller en annen hudfarge. Derfor er rasisme et angrep på alle som er definert av andre som annerledes. Mange har også flere diskrimineringsgrunnlag og kan derfor møte diskriminering på grunn av flere trekk, for eksempel hvis man har både mørk hud og en funksjonsnedsettelse. Derfor er denne dagen relevant også for oss.

Uloba jobber for at alle som har behov for det skal få BPA, Borgerstyrt Personlig Assistanse. Det betyr at det skal være assistansebehovet som avgjør om man trenger BPA eller ikke, og ikke andre trekk ved personen, som hudfarge, religion eller annet. Vi er en del av et mangfold, og tildeling av BPA må omfatte alle som ønsker det.

Personlige assistenter i Uloba opplever at tariffavtalen sikrer dem gode arbeidsvilkår. Ulobas assistentundersøkelse fra 2023 viser at en svært høy andel av Ulobas assistenter er fornøyd med jobben sin.

Stolte assistenter

Nesten alle de som svarte på Ulobas assistentundersøkelse er stolte over å være assistent. Ulobas mål har alltid vært å ha stolte assistenter som liker å gå på jobb. Over 90 prosent opplever også at Uloba verdsetter den jobben de gjør.

Over 90 prosent av de som svarte opplever at de har et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og en svært høy andel av dem som svarte er fornøyd med opplæringen arbeidslederen har gitt dem. Uloba har med andre ord en skyhøy andel fornøyde assistenter. 

Nesten alle som svarte opplever at de har mulighet til å påvirke arbeidshverdagen sin slik at de kan utføre arbeidsoppgaver på en måte som ivaretar helse og sikkerhet. Dette er en positiv utvikling fra forrige undersøkelse.

Takk til assistentene som deltok

Vi takker alle assistenter som gjennom å svare på undersøkelsen har bidratt til å gjøre Ulobas BPA enda bedre. Svarene er med på å gi oss verdifull kunnskap om hvordan det er å være assistent i Uloba. Dermed kan vi utvikle en BPA til det beste for både arbeidsledere og assistenter. 

Godt arbeidsmiljø

Over 90 prosent opplever at arbeidsleder er en god leder. Det er gledelig at så mange av arbeidslederne våre er gode ledere for assistentene sine.

Undersøkelsen viser også at de aller fleste som svarer opplever at de bidrar til at den de assisterer blir likestilt og kan leve et selvstendig liv.

Tariffavtale sikrer gode arbeidsvilkår

Videre opplever nesten 90 prosent av de som svarte på undersøkelsen at de får god oppfølging fra supportsenteret vårt. Dette er en god tilbakemelding til våre supportmedarbeidere. De spurte synes også at tariffavtalen med Fagforbundet er med på å sikre gode arbeidsvilkår, i tillegg til det HMS-arbeidet arbeidslederne gjør i den enkelte ordning. 

En utfordring på HMS-området er at rundt halvparten av de som svarte trenger mer informasjon om hvordan de skal melde avvik og kritikkverdige forhold. Fire av ti assistenter trenger mer informasjon om hva de skal gjøre dersom hen skader seg når hen er på jobb. Mange etterlyser mer informasjon om tariffavtalen og verneombudene. Dette vil vi ta med oss og jobbe videre med.

Meningsfullt arbeid

En høy andel opplever også at tariffavtalen mellom Fagforbundet og Uloba sikrer dem gode arbeidsvilkår. Samtidig har mange behov for mer informasjon om tariffavtalen og verneombudene.

Funnene er ganske like funnene i Assistentundersøkelsen 2021. På noen områder har det vært en positiv utvikling. Samlet viser resultatet av undersøkelsen at assistentene har en positiv opplevelse av arbeidsvilkårene de har i Uloba, og at assistentjobben er svært meningsfull for det store flertallet.

Vi tar med oss funnene fra Assistentundersøkelen videre i arbeidet for landets beste BPA-løsning, både for assistenter og arbeidsledere, og takker for alle de nyttige svarene.

Takk til alle som deltok i assistentundersøkelsen 2023! Ditt svar bidrar til at vi får verdifull informasjon om å være assistent i Uloba.

Assistentundersøkelsen 2023 er over, og vi vil takke alle som deltok. Nå skal vi gå gjennom resultatet av undersøkelsen. Det vi finner, vil være med på å legge grunnlaget for vårt videre arbeid med å fortsette å være en god arbeidsgiver for våre assistenter. Ifølge tidligere undersøkelser synes over 90 prosent av assistentene som jobber hos oss at de har et godt arbeidsmiljø, og at Uloba verdsetter den jobben assistentene gjør. Det er gledelige funn. 

Svaret ditt bidrar til at Uloba skal kunne være en god arbeidsgiver for de over 7000 assistentene som er ansatt hos oss. 

Funn fra undersøkelsen blir oppsummert i en rapport, som blant annet blir sendt til de kommunene Uloba har avtale med. Rapporten vil også bli publisert på Ulobas nettside og legger grunnlaget for vårt videre arbeid.

Det er trukket elleve vinnere blant de som sendte inn svar på undersøkelsen. En av dem får et gavekort på kr. 4000, og ti vinnere får fotoboka «Folk» med fotografier av Morten Krogvold.

Ditt bidrag gir oss viktig kunnskap om hvordan det er å være assistent i Uloba. Du har med ditt svar bidratt til at Uloba skal kunne være en god arbeidsgiver for de over 7000 assistentene som er ansatt hos oss. 

Funn fra undersøkelsen blir oppsummert i en rapport, som blant annet blir sendt til de kommunene Uloba har avtale med. Rapporten vil også bli publisert på Ulobas nettside, og legger grunnlaget for vårt videre arbeid.

Det er trukket elleve vinnere blant de som sendte inn svar på undersøkelsen. En av dem får et gavekort på 4000 kroner, og ti vinnere får fotoboka «Folk» med fotografier av Morten Krogvold.

I begynnelsen av januar ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant arbeidslederne våre i Oslo, der vi ba om tilbakemelding på vår tjeneste. Vi har nå fått svar på spørreundersøkelsen, og er stolte over resultatene. 

På påstanden «Jeg opplever at Uloba tilrettelegger for at jeg selv kan styre BPA-ordningen jeg er arbeidsleder i», svarte 82,6% at de er helt enig, mens 17, 4% er delvis enig. 

Samtlige var også enige i at kvaliteten på tjenesten er god. På påstanden «Samlet sett er jeg er fornøyd med den opplæringen, rådgivingen og støtten jeg har fått fra Ulobas administrasjon», svarte 74,1% at de var helt enig, og 25,9% prosent var delvis enig.

Vi er pålagt av velferdsetaten i Oslo å gjennomføre undersøkelsen, og takker så mye for at så mange tok seg tid til å svare på undersøkelsen, og setter stor pris på alle de positive og konstruktive svarene.    

Resultatene bringes inn i ledergruppen for videre arbeid med endringer og forbedringer!