Maria-saken løftes til Stortinget: – Dette handler om retten til et fritt liv

Maria-saken, som først ble omtalt av Fredrikstad Blad, har skapt politisk engasjement. Nå vil flere politikere løfte saken videre.

, , , ,
Paradedeltagere under Stolthetsparaden.
Illustrasjonsbilde fra årets stolthetsparade med parolen «Ny BPA-lov må!» Foto: Finn Ståle Felberg

Det som startet som en sak i Fredrikstad Blad, har utviklet seg til en bredere politisk diskusjon om barns rettigheter, kommunalt handlingsrom og hvordan funksjonshemmede barn og unge får den assistansen de trenger.

Fredrikstad Blad omtalte hvordan Marias familie opplever at kommunen setter en «forsvarlig minstestandard» foran den løsningen familien mener er best for Maria. Etter avisens omtale har flere politikere engasjert seg.

Stortingsrepresentant Bjørnar Laabak (FrP) besøkte familien hjemme for å høre om deres erfaringer. Han mener Maria-saken synliggjør en systemsvikt som går langt utover Fredrikstad.

– Maria-saken fortjener en plass sentralt, sier Laabak til Fredrikstad Blad. Han varsler at han vil arbeide videre med problemstillingen på Stortinget.

Han ønsker å arbeide videre med problemstillingen på Stortinget og mener BPA har utviklet seg til et postkodelotteri. Laabak ønsker at staten skal overta ansvaret for BPA, slik at mennesker med assistansebehov får de samme rettighetene uavhengig av hvor vi bor.

Maria-saken viser problemet med kommunale minstestandarder

Marias mor, Anita Brennhovd Nilsen, stiller et grunnleggende spørsmål: Hva skjer når kommunen erkjenner at én løsning er best for barnet, men likevel velger en billigere løsning fordi den vurderes som «forsvarlig»?

For Uloba er dette kjernen i problemet. BPA skal ikke handle om hvor lite hjelp kommunen kan gi uten å bryte loven. Det skal handle om hvordan mennesker kan leve likestilte og selvstendige liv.

Når funksjonshemmede barn og unge med får tjenester som først og fremst er utformet ut fra kommunens organisering og økonomi, kan konsekvensen bli mindre frihet, mindre deltakelse og færre muligheter til å leve som andre på samme alder.

Flere politikere vil følge opp Maria-saken

Det er ikke bare FrP som mener saken bør følges opp. SVs gruppeleder i Fredrikstad, Silje L. Waters, varsler at partiet vil ta saken videre i bystyret. Hun mener politiske vedtak som rammer familier hardt, må kunne endres.

Høyres gruppeleder i Fredrikstad, Anne Undahl, mener det er behov for bedre informasjon og brukermedvirkning. Hun har også diskutert saken med Sarah Naomi Lunner, leder av HøyreFunk. Lunner mener det er viktig å legge press på sentrale myndigheter for å sikre en bedre BPA-ordning, og mener BPA bør underlegges direkte statlig styring og finansiering.

Sarah Naomi Lunner

Også stortingsrepresentant Hashim Abdi (Ap) beskriver problemstillingen som svært alvorlig. Han understreker overfor Fredrikstad Blad at forsvarlighet må vurderes ut fra det enkelte barns situasjon – blant annet barnets trygghet, helse, utvikling og familiens situasjon.

Stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) vil løfte problemstillingen overfor helse- og kommunalministeren, men mener kommunene fortsatt bør ha hovedansvaret.

Dermed er Maria-saken allerede på vei fra Fredrikstad til nasjonalt nivå.

Fra lokal avis til nasjonal debatt

At Maria-saken nå diskuteres på Stortinget, viser hvordan enkelthistorier kan synliggjøre systemutfordringer. For familien handler saken først og fremst om Maria og hennes hverdag. Men problemstillingen er større enn én familie og én kommune.

For Uloba handler dette ikke bare om hva som skjer med Maria. Det handler om hvordan Norge organiserer personlig assistanse for funksjonshemmede barn, unge og voksne. BPA ble utviklet nettopp for å flytte makt fra systemet til den enkelte. I Independent Living-bevegelsen er utgangspunktet at funksjonshemmede selv skal ha kontroll over den assistansen vi trenger for å leve egne liv.

Les mer om BPA som likestillingsverktøy og om Independent Living.

Maria-saken handler om mer enn Fredrikstad

Når den samme typen assistanse kan vurderes og organiseres svært forskjellig fra kommune til kommune, blir retten til frihet og deltakelse i praksis avhengig av postnummer. Det er derfor Uloba mener BPA må ut av helse- og omsorgslovgivningen og løftes opp til staten for å bli et reelt likestillingsverktøy.

Maria skal ikke være avhengig av å ha den «riktige» kommunen for å få mulighet til å leve et trygt, selvstendig og likestilt liv. Det bør ingen andre barn heller være. Fredrikstad Blads sak viser at Marias historie allerede har satt spor i lokalpolitikken. Nå gjenstår det å se om den også kan bidra til politisk endring nasjonalt.

For Uloba er målet klart: BPA skal sikre frihet og likestilling, uavhengig av postnummer.