Da Frida Rekdal (25) fikk borgerstyrt personlig assistanse (BPA), kunne hun endelig flytte inn i sin egen leilighet. Etter mange år med frykt og avhengighet av foreldrene fikk hun friheten til å leve sitt eget liv. I dag risikerer hun å miste den.

Historien om Frida er dessverre ikke unik. Den viser hvorfor BPA må endres dersom ordningen skal bli det likestillingsverktøyet Stortinget har ment at den skal være.

BPA som likestillingsverktøy ga Frida frihet

Med personlige assistenter kunne Frida gradvis bygge opp et selvstendig liv. Hun begynte å gå ut av leiligheten sammen med assistentene, kunne ta egne valg og skape sin egen hverdag. Familien frykter at utviklingen skal snus.

– Livet i leiligheten er det beste som finnes. Å miste så mange timer tar bort gleden og tryggheten min, sier Frida til Agderposten.

Ikke bare et spørsmål om timer

Når BPA reduseres, handler det ikke bare om færre timer på et vedtak. Det handler om muligheten til å bo i egen bolig. Like viktig er muligheten til å delta i samfunnet.
For den enkelte betyr ordningen trygghet, selvbestemmelse og friheten til å leve sitt eget liv.

For mange betyr BPA forskjellen mellom å være en aktiv deltaker i samfunnet og å bli avhengig av familie eller kommunale tjenester. Det er nettopp derfor Stortinget innførte BPA som et likestillingsverktøy.

Kommunene vurderer BPA ulikt

Fridas historie viser også en av de største utfordringene med dagens ordning: Hvor du bor, kan få stor betydning for hvordan BPA blir vurdert.

Selv om BPA er en lovfestet rettighet, opplever mange at kommunenes økonomi og ulike vurderinger får stor betydning for hvor mye assistanse de får. Resultatet er at mennesker med like behov kan få helt forskjellige muligheter til å leve selvstendige liv. Slik kan det ikke være dersom BPA skal sikre likestilling.

Ekspertutvalget kan styrke BPA som likestillingsverktøy

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå hvordan BPA kan bli et bedre likestillingsverktøy.

Uloba mener historier som Fridas viser hvorfor dette arbeidet er så viktig. Ekspertutvalget må foreslå å løfte BPA ut av helse- og omsorgstenkningen og gjøre ordningen til det likestillingsverktøyet den var ment å være. Mennesker skal ikke risikere å miste friheten sin fordi kommunen må spare penger eller fordi de bor i en annen kommune.

En god BPA-ordning må gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve frie liv på lik linje med andre – uavhengig av postnummer.

– Fridas historie viser hvorfor dagens BPA-ordning ikke er god nok. Når et menneske risikerer å miste muligheten til å bo i eget hjem fordi kommunen reduserer assistansen, fungerer ikke BPA som det likestillingsverktøyet Stortinget har ønsket. Nå har ekspertutvalget en historisk mulighet til å foreslå en ordning som sikrer mennesker frihet, selvbestemmelse og like muligheter – uansett hvilken kommune de bor i,

sier Martine Eliasson, politisk rådgiver i Uloba.

For Frida handler saken om noe helt grunnleggende. Fridas ønske er enkelt:

– Jeg vil bare få fortsette å bo hjemme hos meg selv, sier hun til Agderposten.

Ingen skal risikere å miste friheten til å leve sitt eget liv fordi kommunen endrer et vedtak. Derfor må ekspertutvalgets arbeid føre til en BPA-ordning som sikrer likestilling – uansett hvor i landet du bor.