I dag, 3. desember, markerte vi FNs internasjonale dag for funksjonshemmede på Independent Living-huset i Drammen – og digitalt.

Dagen handlet om å forstå historien, synliggjøre dagens barrierer og styrke arbeidet for rettigheter, deltakelse og likestilling.

Generalsekrektær Stig Morten Skjæran åpnet markeringen og trakk frem den viktige nyheten fra i går: Justiskomiteens innstilling om å inkorporere CRPD i menneskerettsloven.

Han pekte på at et flertall nå vil gi konvensjonen status som norsk lov med forrang – et tydelig signal om at diskrimineringen vi utsettes for må anerkjennes og motarbeides. Samtidig minnet han om at noen fortsatt setter hensynet til systemet foran rettighetene våre.

Ulobas forventning er klar:
CRPD må vedtas – og brukes som et reelt verktøy for likestilling og frihet.

En sterk historisk fortelling om Hadamar

Etter velkomsten tok Mone Celin Skrede oss med inn i historien om NS Tötungsanstalt Hadamar, ett av seks nazistiske drapssentre for mennesker med funksjonsnedsettelser. Presentasjonen bygget på utstillingen NS Tötungsanstalt Hadamar – drapssentre for funksjonshemmede, som også kan sees fysisk på Ulobas hovedkontor.

Gjennom bilder, vitnesbyrd og historiske dokumenter viste hun hvordan mennesker ble omtalt som økonomiske byrder og «ubrukelige individer». Nazistene forsøkte å skjule systematiske drap bak ord som «barmhjertighet» og «nåde», og beskrev drapene som «eutanasi» og «den vakre død».

Fortellingen om Hadamar gjorde sterkt inntrykk og minnet oss om hvor farlig det er når et samfunn begynner å rangere menneskers verdi – og når språk, ideologi og makt brukes til å legitimere utestenging og vold.

Litteratur som berører

Deretter leste Mone utdrag fra boken sin «Mi høgre hand: Mot ein identitet som funksjonshemma». Tekstene satte ord på erfaringer, strukturer og følelser mange i rommet kjente igjen, og trakk linjer fra historien til livet som funksjonshemmet i dag.

Lesningen gjorde det tydelig at kampen for å definere egen identitet og eget liv fortsatt pågår – også når lovverk og rettigheter formelt er på plass.

Panelsamtale: fra Hadamar til dagens Norge

I panelsamtalen ledet av Anneth Nielsen deltok Vibeke Marøy Melstrøm, Lars Ødegård og Mone Celin Skrede. Dette ble en dyptgående, politisk og svært aktuell samtale om paralleller mellom historiske overgrep og dagens samfunn. Her er hovedpunktene:

Språk skaper forskjellsbehandling

Panelet diskuterte hvordan språk former politikk, tjenester og forventninger. Når mennesker omtales som “kostnadskrevende”, “ressurskrevende”, “minusvarianter” eller som en “byrde”, skaper det forestillinger som legitimerer forskjellsbehandling – akkurat som i Hadamar-tiden, bare med nye ord.

Vibeke pekte på hvordan slike begreper fortsatt brukes i kommunesektoren og i politiske dokumenter, og hvordan dette øker risikoen for at funksjonshemmede igjen blir vurdert ut fra “nytteverdi”, ikke menneskerettigheter.

Debatten om aktiv dødshjelp – og hvorfor mange funksjonshemmede sier nei

En stor del av samtalen handlet om aktiv dødshjelp, som panelet trakk tydelige historiske linjer til.

Lars løftet frem hvor farlig argumentasjonen blir når samfunnet begynner å snakke om hvem som “burde få slippe” eller hvem som har “et verdig liv”. Panelet pekte på at:

• Aktiv dødshjelp i land som Canada og Nederland har blitt gradvis utvidet til grupper med funksjonsnedsettelser.
• Når funksjonshemmede allerede møter diskriminering, mangel på tjenester, tvang og få valgmuligheter, er det ikke et reelt “fritt valg”.
• Indre og ytre press er reelt – mennesker velger død fordi samfunnet ikke tilbyr liv med verdighet og assistanse.

Mone understreket at dette handler om systemsvikt, ikke individvalg.

Systemisk diskriminering i velferdstjenestene

Panelet snakket også om:

• hvordan dagens tjenester ofte prioriterer økonomi over menneskerettigheter
• hvordan KS, kommuner og statlige aktører omtaler oss som «kostnader» heller enn innbyggere
• hvordan mangel på BPA, tvang og vergemål fortsatt rammer mange

Dette ble knyttet direkte til hvorfor CRPD må få reell rettslig tyngde i Norge.

Hvorfor CRPD faktisk er et historisk vendepunkt

Vibeke og Lars understreket at CRPD:

• snur forståelsen av funksjonshemming fra medisinsk/individfokusert
• til diskriminering og samfunnsbetinget utestenging

Med CRPD i menneskerettsloven får Norge et rettsapparat som faktisk kan beskytte oss mot strukturelle overgrep og forskjellsbehandling.

Hva vi må ta med oss videre

Panelet avsluttet med en klar påminnelse:

• Hadamar er ekstremhistorien.
• Dagens diskriminering skjer gjennom språk, strukturer og politiske beslutninger.
• For å forhindre at historien gjentar seg i nye former, må vi endre politikken, tjenestene og måten vi forstår funksjonshemming – nå.

En dag som gir retning og fellesskap

Markeringen av 3. desember, FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, ble en dag med historie, ettertanke og politisk kraft.

Vi fikk:

• et sterkt tilbakeblikk på historiske overgrep
• en tydelig påminnelse om dagens diskriminering og barrierer
• og en forankring i det pågående arbeidet for at CRPD skal bli et reelt verktøy for likestilling – ikke bare fine ord i et dokument.

Takk til alle som deltok – både fysisk på Independent Living-huset og digitalt.

Vi fortsetter arbeidet for rettigheter, frihet og reell makt i eget liv.
Stolt, sterk og synlig – Gratulerer med dagen!