Salen var full. Stemningen var varm, forventningsfull – og etter filmen: preget av både alvor, stolthet og engasjement. Applausen ville ingen ende ta.

Filmen, regissert av Mari Storstein og med Marie Flaatten og Niels Skåber i hovedrollene som Ella og Oliver, er en kjærlighetshistorie. Men den er også noe mer. Den viser hva som skjer når friheten tas bort.

Kvelden i bilder:

Alle bilder er tatt av Sarah Naomi Lunner.

Når retten til å leve tas fra deg

Ella er 19 år og klar for studier, vennskap og kjærlighet. Hun har vokst opp med Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) som har gjort henne selvstendig. Men når hun bytter kommune, mister hun BPA og plasseres på institusjon.

Det som skulle vært starten på et ungt voksenliv, blir en kamp for retten til å være et helt menneske – på lik linje med alle andre.

Filmen treffer fordi den er realistisk. Den viser hvordan funksjonshemmede ikke mangler vilje, drømmer eller evner – men møter systemer som fratar oss kontroll, ansvar og selvbestemmelse.

Som Vibeke Marøy Malstrøm, tidligere generalsekretær i Uloba skrev etter visningen:

«For trodde du at funksjonshemmede har like muligheter til deltakelse og til å ta ansvar og ha kontroll i eget liv som alle andre? … Men sånn er det ikke.»

BPA er et likestillingsverktøy – ikke en helsetjeneste

For oss i Uloba er dette kjernen.

BPA er ikke omsorg. Det er ikke «hjelp».
Det er et likestillingsverktøy.

Når BPA fungerer, gir den frihet, selvbestemmelse og mulighet til å delta i utdanning, arbeid, politikk, kjærlighet og samfunnsliv. Når den ikke fungerer – eller tas bort – får det konsekvenser for hele livet.

Vi kjemper for at BPA skal være et reelt likestillingsverktøy, forankret i menneskerettighetene og ikke behandlet som en helsetjeneste.

Filmen viser nettopp hvorfor denne kampen er så avgjørende.

Institusjonalisering er ikke historie

Mange tror institusjonenes tid er forbi. Det er den ikke.

Flere unge mennesker bor i institusjon i dag enn på mange år. Institusjonalisering skjer også i eget hjem, når man ikke får den assistansen man trenger for å styre livet sitt selv.

Dette strider direkte mot retten til å leve selvstendig og være en del av samfunnet

Filmen minner oss om at dette ikke er teoretiske spørsmål. Det handler om liv. Om kjærlighet. Om fremtid.

Fellesskap og stolthet

Under samtalene rundt filmen ble det trukket paralleller til følelsen mange kjenner når de går i Stolthetsparaden:

Å stå sammen. Å kjenne at man ikke er alene.
At det ikke er deg det er noe feil med – det er systemet.

Den følelsen var også til stede i salen på Klingenberg denne kvelden.

Vi i Uloba er stolte over å ha kunnet bidra til en film som løfter frem disse erfaringene – innenfra. Som viser hele mennesker. Ikke helter. Ikke ofre. Men samfunnsborgere med rettigheter.

En film alle burde se

Vi anbefaler Min første kjærlighet til alle.

Men kanskje spesielt til saksbehandlere, politikere og beslutningstakere.

For dette handler ikke om «spesielle behov».
Det handler om grunnleggende rettigheter. Om frihet som forutsetning – ikke bonus.

Frihet til å studere.
Frihet til å elske.
Frihet til å leve.

Filmen har premiere 27. februar.
Vi håper mange vil se den – og ta med seg budskapet videre.

Frihet er en forutsetning. Filmen viser hvorfor.

Fortsettelse av kvelden i bilder: