Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet i 2015. Likevel er det fortsatt mange funksjonshemmede som ikke får god informasjon om ordningen fra kommunen sin. Ulobas rapport om kommunenes BPA-informasjon viser at mange kommuner gir mangelfull eller ufullstendig informasjon om retten til BPA. Dette gjør det vanskelig for innbyggerne å vite hvilke muligheter de faktisk har.

Mange kommuner informerer ikke om retten til BPA

Rapporten «BPA ut til folket» undersøkte hva norske kommuner skriver om BPA på sine nettsider. Konklusjonen er tydelig: Informasjonen om BPA er ofte mangelfull, og enkelte steder er den nesten fraværende.

Under halvparten av kommunene informerte tydelig om at BPA er en lovfestet rettighet. Samtidig unnlot mange kommuner å forklare hvem som kan få BPA og hva ordningen faktisk skal bidra til.

Informasjon er en forutsetning for å kunne bruke rettighetene sine

For å kunne søke om BPA må innbyggerne først vite at ordningen finnes.

Når kommunene ikke gir god informasjon om BPA, blir det vanskelig å ta informerte valg om egen assistanse. Resultatet kan være at personer som kunne hatt nytte av BPA aldri søker om ordningen. Dette svekker intensjonen bak BPA.

BPA handler om likestilling og selvbestemmelse

BPA ble utviklet av funksjonshemmede selv som et verktøy for likestilling og samfunnsdeltakelse. Målet er at personer med assistansebehov skal kunne styre egen hverdag og delta på lik linje med andre borgere.

Likevel beskriver mange kommuner BPA som en tradisjonell omsorgs- eller helsetjeneste, fremfor et verktøy for frihet og selvbestemmelse. Når dette perspektivet mangler, blir det vanskelig å forstå hva BPA egentlig er ment å oppnå.

Store forskjeller mellom kommunene

Rapporten viser at det er betydelige forskjeller mellom kommunene. Noen gir god og oppdatert informasjon om BPA, mens andre gir lite eller ingen informasjon. Dette fører til at innbyggernes kunnskap om BPA avhenger av hvor de bor.

Slik skal det ikke være når det gjelder en nasjonal rettighet.

Kommunene må oppdatere informasjonen om BPA

Et viktig tiltak er at kommunene sørger for:

• oppdatert informasjon om BPA
• tydelig informasjon om retten til BPA
• informasjon om hvem som kan søke
• forklaring av BPA som likestillingsverktøy
• informasjon om valgmuligheter og organisering

God informasjon er avgjørende for at innbyggerne skal kunne bruke rettighetene sine.

Retten til BPA må bli synlig

Da BPA ble rettighetsfestet, var målet å gi funksjonshemmede større frihet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet.

Den målsettingen kan ikke oppnås dersom informasjonen om ordningen er skjult, utdatert eller mangelfull.

Kommunene må derfor gjøre retten til BPA synlig og tilgjengelig. Først da kan flere funksjonshemmede få mulighet til å velge den assistanseformen som best støtter et aktivt og selvbestemt liv.

 Stortinget vil at offentlig informasjon skal være tilgjengelig på nett

I 2015 kom Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge (lenke). Den slår fast at offentlig informasjon skal være digital. For å kunne nyttiggjøre seg av de rettighetene man har, og kunne velge mellom alle tilgjengelige alternativer, er man avhengig av informasjon.

– Funksjonshemmede innbyggere bør kunne forvente at kommunen gir informasjon om hvilke rettigheter og ansvar man har, hvilke tjenester man har å velge mellom, og hva de ulike tjenestene innebærer, sier Mari Liljenstrøm.

– Bør kommuner som ikke informerer om BPA få en tilbakemelding? Hva skal kommunene gjøre for å rette opp i dette?
– Vi ser at Norsk tjenestekatalog, som er en samling tjenestebeskrivelser utgitt av Kommuneforlaget, ikke er oppdatert den heller. Et første skritt kan være å kontakte dem så de sitter på korrekte opplysninger. Videre burde kommunene få en oppfordring til å gjennomgå sin egen kommunikasjon om BPA og sørge for å være oppdatert.

Mange gode beskrivelser av arbeidsleders ansvar

– Det temaet som kommunenes nettsider kanskje dekker aller best, er hvilket ansvar en arbeidsleder har for sin BPA-ordning og for assistentene sine, sier Liljenstrøm.

– Hvis man har lyst til å søke om BPA, bør man bli informert om hvilket ansvar man påtar seg. 90% av de kommunene som skriver utfyllende om BPA, skriver om arbeidsleders ansvar, og det er svært bra.

En dragkamp om funksjonshemmedes livsutfoldelse

Stortingets intensjon med rettighetsfesting av BPA var likestilling og samfunnsdeltakelse. Selv om flertallet av kommunene nevner samfunnsdeltakelse i forbindelse med BPA, er beskrivelsene nøytrale og lite oppfordrende. Når det står om deltakelse, viser de fleste tekstene til å delta i sosiale sammenhenger lokalt, framfor å ha et aktivt liv som en vanlig borger. Kun to kommuner nevner samfunnsengasjement knyttet til BPA.

Begrenser funksjonshemmedes menneskerettigheter

– Det at kommunene feilinformerer og holder tilbake informasjon får konsekvenser for funksjonshemmede som gruppe og for samfunnet som helhet, sier Liljenstrøm. Mangelen på informasjon kan i ytterste konsekvens føre til at funksjonshemmede blir isolert, fordi BPA er veien til samfunnsdeltakelse, legger Mari Liljenstrøm til.

Liljenstrøm mener at når Stortinget vedtar en rettighet for en gruppe innbyggere, bør kommunene ta sitt ansvar for å videreformidle informasjon om denne rettigheten på alvor. Man bør bli informert om hva BPA er, at BPA er en rettighetsfestet tjeneste, og for hvem. Videre bør man få vite hvilket ansvar man har som arbeidsleder, slik at man kan foreta et informert valg om hvorvidt man ønsker å gå inn i arbeidslederrollen eller ikke.

Kun noen få kommuner beskriver BPA som et middel til å ta kontroll over sitt eget liv.
– Det vi ser her er en dragkamp om definisjoner, som trolig spiller en viktig rolle i forhold til hvor stor grad av livsutfoldelse funksjonshemmede borgere har i Norge, sier hun. Hun mener også at når den generelle informasjonen om BPA er så mangelfull som den er, får det store konsekvenser for funksjonshemmedes handlingsrom og frihet.

 

Les rapporten «BPA ut til folket».

Les kortversjon av rapporten.