Har fått studieplass, men mangler nødvendig assistanse

Henriette Nielsen har to bachelorgrader og har fått plass på masterstudiet i politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

I arbeidslivet mottar Henriette funksjonsassistanse gjennom Nav. Ordningen gir praktisk assistanse på arbeidsplassen og gjør det mulig å være yrkesaktiv. Når Henriette skal studere, gjelder imidlertid ikke den samme ordningen.

For å dekke behovet for assistanse under studiene har Henriette søkt om borgerstyrt personlig assistanse (BPA) fra kommunen. Hen fikk innvilget åtte timer i uken, men det er langt fra nok til å kunne gjennomføre studiet på lik linje med andre studenter.

– Det føles utrolig urettferdig, sier Henriette til VG.

Utdanning og arbeid henger tett sammen

Henriette stiller spørsmål ved hvorfor hen kan få assistanse for å være i arbeid, men ikke for å ta utdanningen som kan gi henne bedre muligheter i arbeidslivet.

– Arbeidslivet krever jo at du er oppdatert. Da er kunnskapsheving nødvendig, sier hun til VG.

Hen mener derfor at funksjonsassistanse også må kunne brukes under utdanning.

– Det vil sikre at flere får utdanning og kommer ut i jobb. Det gir like rettigheter for alle.

Dagens system skaper et hull mellom utdanning og arbeid

I dag er funksjonsassistanse gjennom Nav begrenset til arbeidslivet. Studenter som trenger assistanse må ofte være avhengige av kommunale BPA-ordninger. Dette fører til at tilgangen på nødvendig assistanse varierer mellom kommuner. Uloba mener dette viser hvorfor en assistanseordning må ses i sammenheng gjennom hele livet.

– Når kommunen har ansvar for BPA i noen deler av livet, Nav har ansvar for funksjonsassistanse på arbeidsplassen og andre ordninger gjelder for utdanning, blir livet oppstykket og vanskelig å samordne, sier Stig Morten Skjæran, generalsekretær i Uloba, til VG.

Universiteter ser de samme utfordringene

Utfordringen er ikke ukjent i universitets- og høyskolesektoren.

Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder, forteller til VG at hun har opplevd at funksjonshemmede studenter får studieplass, men må takke nei fordi de ikke får nødvendig assistanse.

– Det er et paradoks, sier Whittaker.

Hun peker på at samfunnet ønsker flere studenter og høyere utdanningsnivå, samtidig som manglende assistanse hindrer enkelte i å ta utdanning.

BPA-utvalget vurderer funksjonsassistanse for studenter

Spørsmålet om assistanse i utdanning er også en del av arbeidet til BPA-utvalget, som skal levere sin innstilling i desember.

Utvalgsleder Christl Kvam sier til VG at utvalget blant annet vurderer om funksjonsassistanse kan utvides til studier, og om BPA kan brukes innen høyere utdanning.

For Henriette er dette ikke en problemstilling som kan vente. Hen har studieplass, utdanning og arbeidserfaring. Hen ønsker å ta en mastergrad. Det hen mangler, er en assistanseordning som gjør det mulig å studere på lik linje med andre.

Funksjonsassistanse for studenter handler om likestilling

Historien til Henriette Nielsen synliggjør et viktig hull i dagens system. Funksjonshemmede kan få funksjonsassistanse for å delta i arbeidslivet, men ikke nødvendigvis for å ta utdanningen som gjør arbeid mulig.

Dersom målet er økt deltakelse i både utdanning og arbeidsliv, er det naturlig å spørre hvorfor funksjonsassistanse for studenter fortsatt ikke er en del av ordningen. Like muligheter til utdanning er en forutsetning for et inkluderende samfunn og et mer tilgjengelig arbeidsliv.