Nordnorsk lesehest

(1) Ingeborg sitter i sin rullestol inne i en stor blå boks. Hun har på seg en rosa tyllkjole. I boksen er det globus og mange bøker.
Ingeborg Aurora Øverli
Agnete Brun

Ingeborg Aurora Øverli.

27 år.

Teamleder i Uloba med ansvar for seks ansatte.

Opprinnelig fra Stokmarknes.

Har en blant annet en bachelor i engelsk. 

Elsker kunst, skjønnhet og å lese og fargelegge.

Hun er ei jåle. Liker rosa og sminke og kjoler. Å dresse seg opp. Være kvinne. Dame. Hun ble født i Stokmarknes, den ene av to byer i Vesterålen i Nordland. Rundt 3500 innbyggere, og midt i så vakker natur at mennesker fra hele verden valfarter dit om sommeren for å oppleve den.

Hun sier at hun ikke helt forstod hvor vakkert det var, før hun flyttet derfra. Dessuten er det begrenset hvor mange fjellturer du kan dra på i en rullestol. Men under et sykkelrace i 2018 asfalterte man en vei opp til en av toppene. Når hun er hjemme nå drar hun gjerne på tur dit. 

Hun hadde en lykkelig barndom. En snill far som kom fra Gudbrandsdalen, mens mor er en nordnorsk løvekvinne. Hun tok alle kampene for henne. Lot kommunen tidlig få vite at snart ville de få en elev som hadde behov for rullestol, hvorfor gjorde de det ikke klart? En herlig familie.

Ingeborg og hennes far smilende.

Når den nordnorske delen samles, da går skravla. Et voldsomt støy. Når de besøker familiegrenen i Gudbrandsdalen, da blir det veldig annerledes. Alle er så dempet, men det er hyggelig, altså, det er bare at av natur og lynne så er hun mer nordnorsk. 

Men hun har også en introvert side. Hun elsker å lese. I fjor hadde hun et prosjekt om å lese 25 bøker. Det klarte hun. I år er ambisjonen å lese 35 bøker. Hun liker bøker fra forfattere som virkelig har opplevd noe. Som har levd det, eller i hvert fall får henne til å tro at de har levd det.  Hun liker kjærlighetsbøker. Som for eksempel “Call me by your name”. Om to gutter, og den første kjærligheten. Hun liker litteratur hvor noe står på spill, liv som er under press, kanskje det er noe hun gjenkjenner seg i der. 

Ingeborg og hennes vennegjeng rundt et stort bord. De ser mot kamera
Vennegjengen samlet!

Hun har alltid vært skoleflink. Hatt lett for det. Men siste året på videregående tok hun for lett på det, og strøk i et fag. Det var tøft. Alle rundt henne forteller hvor deprimert hun var da. Men hun skyndte seg til å ta det opp, og benyttet anledningen til å ta førerkortet samtidig. Og så dro hun. Flyttet hjemmefra. Til Trondheim. Hun kunne nesten ikke vente. Ville ut. Ville leve. I Trondheim studerte hun engelsk. Tok en bachelor og diverse andre fag. Hun liker å bo i Trondheim. 

Ingeborg og hennes venner foran Nidarosdomen, i bunad og norske flagg svaiende. Jentene smiler og er glad.