FNs bærekraftsmål nr. 8 slår fast at alle skal ha mulighet til anstendig arbeid. Likevel står mange funksjonshemmede fortsatt utenfor arbeidslivet. Skal Norge nå målet om full sysselsetting, må flere funksjonshemmede få reelle muligheter til utdanning, arbeid og karriereutvikling.

FNs bærekraftsmål inkluderer funksjonshemmede

Bærekraftsmål 8 handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Her er personer med nedsatt funksjonsevne nevnt spesielt. Målet er å oppnå full og produktiv sysselsetting for alle innen 2030. Likevel opplever mange at funksjonshemmede sjelden nevnes når sysselsetting og bærekraft diskuteres.

Bare fire av ti funksjonshemmede er i jobb

Tall fra SSB viser at sysselsettingen blant funksjonshemmede er betydelig lavere enn i befolkningen ellers.

I 2020 var 40,6 prosent av funksjonshemmede mellom 15 og 66 år sysselsatt. Til sammenligning var 74,1 prosent av hele befolkningen i samme aldersgruppe i arbeid.

Forskjellen viser at arbeidslivet fortsatt ikke er like tilgjengelig for alle.

Se tallene i SSBs arbeidskraftsundersøkelse (lenke).

Hvorfor er sysselsettingen så lav?

Det finnes flere forklaringer på den lave sysselsettingen blant funksjonshemmede.

1. Diskriminering og manglende tilrettelegging

Mange møter fortsatt barrierer i arbeidslivet. Det kan handle om utilgjengelige arbeidsplasser, manglende forståelse fra arbeidsgivere eller utilstrekkelig tilrettelegging. Resultatet er at kvalifiserte arbeidssøkere ikke får brukt kompetansen sin.

2. Hindringer i utdanning

For å komme inn i arbeidslivet må man først fullføre utdanning. Mange funksjonshemmede opplever manglende tilrettelegging og utilstrekkelig assistanse i skole og høyere utdanning. Dette kan redusere mulighetene for å kvalifisere seg til arbeidsmarkedet.

3. Utilstrekkelig assistanse

Ordninger som BPA og funksjonsassistanse kan være avgjørende for å kunne studere og arbeide. Når nødvendig assistanse ikke er tilgjengelig, blir veien til arbeid lengre og mer krevende.

BPA kan bidra til høyere sysselsetting

Retten til BPA er blant annet begrunnet med at ordningen skal gjøre det lettere å delta i samfunnet, inkludert arbeidslivet. Likevel viser Ulobas egen tilstandskartlegging at mange med omfattende assistansebehov fortsatt står utenfor arbeidslivet. Dette viser at det fortsatt er et gap mellom politiske mål og den faktiske situasjonen.

Norge må satse på arbeidsdeltakelse

Dersom Norge skal lykkes med et inkluderende arbeidsliv, må funksjonshemmede få de samme mulighetene som andre.

Det krever:

• bedre tilrettelegging i utdanning
• sterkere vern mot diskriminering
• mer tilgjengelige arbeidsplasser
• bedre tilgang til BPA og funksjonsassistanse
• økt politisk satsing på arbeidsdeltakelse

Konklusjon

Sysselsetting blant funksjonshemmede handler ikke bare om arbeid. Det handler om likestilling, selvbestemmelse og muligheten til å delta fullt ut i samfunnet. Skal Norge nå FNs bærekraftsmål, må flere funksjonshemmede få mulighet til å bruke kompetansen sin i arbeidslivet. Derfor må barrierene som hindrer deltakelse fjernes.

Les også:

Bærekraftsmål 10: Funksjonshemming, myndiggjøring og inkludering

Funksjonshemmede og utdanning – Norge henger etter

Funksjonshemmedes rettigheter – en glemt del av FNs bærekraftsmål?