Funksjonshemmede og utdanning – Norge henger etter
FNs bærekraftsmål nr. 4 sier at statene skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Men «alle» ser ikke ut til å omfatte funksjonshemmede.
Utdanning er en grunnleggende menneskerett. Likevel opplever mange funksjonshemmede at veien til utdanning er full av barrierer.
Skal Norge oppfylle målet om like muligheter for alle, må funksjonshemmede få bedre tilgang til tilrettelegging og nødvendig assistanse gjennom hele utdanningsløpet.
Alle har rett til utdanning
FNs bærekraftsmål nummer 4 slår fast at alle skal ha tilgang til inkluderende og god utdanning, samt muligheter for livslang læring. Likevel viser erfaringene til mange funksjonshemmede at denne retten ikke alltid oppfylles i praksis.
I Norge har barn og unge rett til grunnskole og videregående opplæring. Utfordringen oppstår når tilgangen til nødvendig støtte varierer fra kommune til kommune.
Når kommunale rammer blir barrierer
Kommunene har ansvar for BPA, mens utdanningsinstitusjonene har ansvar for undervisningen. Denne ansvarsdelingen kan skape utfordringer for studenter som er avhengige av assistanse for å kunne studere.
I praksis kan økonomiske prioriteringer føre til at studenter ikke får den assistansen de trenger. Dermed blir retten til utdanning mer teoretisk enn reell.
BPA er avgjørende for utdanning
For mange funksjonshemmede er BPA en forutsetning for å kunne:
- møte opp til undervisning
- delta i studentmiljøet
- gjennomføre gruppearbeid
- bo selvstendig
- fullføre studiene
Uten tilstrekkelig assistanse blir mulighetene færre, og mange får ikke brukt kompetansen og talentene sine fullt ut.
Høyere utdanning er ikke tilgjengelig for alle
Universiteter og høyskoler har plikt til å legge til rette for funksjonshemmede studenter. Samtidig åpner lovverket for at tilrettelegging kan begrenses dersom den anses som en uforholdsmessig byrde for institusjonen.
Resultatet er at enkelte studenter ikke får den støtten de trenger for å begynne på eller fullføre høyere utdanning.
Utdanning åpner dører
Utdanning handler om mer enn undervisning og eksamener. Det handler også om muligheten til å skape seg et selvstendig liv. Gjennom utdanning får flere tilgang til:
- arbeid og inntekt
- økonomisk selvstendighet
- samfunnsdeltakelse
- personlig utvikling
- større frihet til å styre eget liv
Når funksjonshemmede hindres i å ta utdanning, påvirker det også mulighetene deres senere i livet.
Norge må gjøre mer
Hvis Norge skal sikre like muligheter i utdanning, må myndighetene fjerne barrierene som fortsatt stenger mange ute. Det krever:
- bedre tilgang til BPA under studier
- sterkere krav til tilrettelegging
- mer universell utforming
- tydeligere ansvarsfordeling mellom stat og kommune
- større oppmerksomhet om funksjonshemmede studenters rettigheter
Først da kan flere ta utdanning på lik linje med andre.
Konklusjon
Funksjonshemmede og utdanning handler om likestilling, ikke særbehandling.
Så lenge manglende tilrettelegging og utilstrekkelig assistanse hindrer studenter i å delta på lik linje med andre, henger Norge etter. Skal retten til utdanning være reell for alle, må barrierene fjernes og nødvendige støtteordninger styrkes.
Forskning.no sin artikkel «Overraskende få funksjonshemmede fullfører videregående» (lenke).
Bufdirs side om funksjonshemmede og utdanning (lenke).
Forsking.no-artikkelen «Funksjonshemmede unge faller mer og mer utenfor» (lenke).
Les også:
Bærekraftsmål 10: Funksjonshemming, myndiggjøring og inkludering
Funksjonshemmede og sysselsetting
Funksjonshemmedes rettigheter – en glemt del av FNs bærekraftsmål?


