Hva er beslutningsstøtte?
Når du . . .
- Er ute på restaurant og spør kelneren hva hun vil anbefale å drikke til maten
- Er hos frisøren og spør om han tror du vil kle hanekam
- Spør en rådgiver i banken om hva du bør gjøre med pengene dine
- – eller ringer en venn og spør hva i all verden du skal gjøre …
… da er det beslutningsstøtte du ber om!
Beslutningsstøtte er med andre ord noe alle trenger av og til. Noen ganger trenger man å snakke med folk som vet mye om et bestemt tema før man selv tar et valg. Andre ganger trenger man at noen ser saken fra andre vinkler enn man selv gjør. Ofte er det smart å be om beslutningsstøtte fordi det å snakke med noen om et valg, kan gjøre at du får mer informasjon om hva du kan velge, og det blir kanskje lettere å finne den løsningen du vil bli mest fornøyd med. Men selv om du får støtte i valget ditt, er det fortsatt du som bestemmer.
Noen av oss trenger faste personer de kan gå til når de trenger beslutningsstøtte. Ulike folk trenger støtte til ulike ting.
- Noen trenger at noen hjelper dem med å finne frem til mål, drømmer og muligheter i livet.
- Noen trenger å få tilpasset informasjon for å kunne forstå mer om valgene de skal ta.
- Noen trenger at mennesker som kjenner dem godt, ser hvilke situasjoner de trenger beslutningsstøtte i, og gir dem støtten de trenger når de trenger den.
- Noen trenger støtte til å fortelle folk rundt dem om hva de ønsker for livet sitt.
- Noen trenger at noen de stoler på forteller dem hva de selv ville valgt, og hvorfor.
- Mange trenger hjelp til å gjøre valget de har tatt om til virkelighet.
Enkelte mennesker trenger beslutningsstøtte bare i store spørsmål eller rundt enkelte temaer, mens andre kan trenger det i mange flere store og små valg.
Vil du lære enda mer om beslutningsstøtte? Her er en serie videoer av Jonathan Martinez, som snakker om beslutningsstøtte fra University of Syracuse i New York (engelsk).
I CRPD, FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter, står det at alle som ønsker og trenger det, skal få beslutningsstøtte.
Hva er Ulobas beslutningsstøtteråd?
Ideen bak modellen Beslutningsstøtteråd, er bygget på tanken om at alle mennesker har evnen til selvbestemmelse (link) – å ta valg om seg selv og sitt eget liv. Mange av oss spør personer vi stoler på om råd når vi er usikre på hva vi skal velge. Noen av oss trenger faste personer man kan spørre om råd. Beslutningsstøtterådet er en gruppe personer du selv velger ut, som kjenner deg godt. Rådet kan gi deg støtte til å ta store og små valg i livet ditt. Rådet kan også hjelpe deg med å fortelle andre om dine ønsker og behov, og jobbe sammen med deg for at de blir til virkelighet.
Et beslutningsstøtteråd består av rådseier og rådsmedlemmene som rådseieren ønsker at skal sitte i rådet.
Hvem kan ha beslutningsstøtteråd?
Alle som vil. Hvis du ønsker å prøve ut beslutningsstøtteråd, eller kjenner noen som ønsker det, kan dere nå lære mer om Ulobas modell på disse sidene. Deretter kan dere forsøke å sette sammen et råd. Uloba kan tilby noe veiledning for råd som er under oppstart.
Hva kan et beslutningsstøtteråd gjøre?
Den viktigste oppgaven til et beslutningsstøtteråd, er å jobbe for at rådseiers rett til selvbestemmelse blir virkeliggjort. Det betyr at rådet alltid skal lytte til rådseierens ønsker og mål, og holde fokus på dette.
I praksis kan beslutningsstøtterådet for eksempel gi støtte til å:
- Komme frem til hva som er dine mål og ønsker
- Se ulike muligheter
- Ordne praktiske ting du trenger støtte til
- Gjøre informasjon lettere å forstå for deg
- Fortelle om dine mål og ønsker til andre hvis du trenger det
- Jobbe for at målene for livet ditt går i oppfyllelse
Rådet skal gi råd og støtte, men du skal være sjefen i ditt eget liv.
Mangel på lover og systemer
I dag finns det ennå ikke lovverk og systemer for beslutningsstøtte i Norge. Det betyr at lovene som handler om funksjonshemmedes rettigheter, ikke sier noe om retten til for eksempel beslutningsstøtteråd. De som har prøvd ut beslutningsstøtteråd til nå, sier at rådene deres har gjort stor forskjell. Likevel betyr manglende systemer ofte at det offentlige ikke har hørt om, og kanskje ikke alltid vil lytte eller ta hensyn til, beslutningsstøtteråd. Uloba jobber sammen med andre organisasjoner for å få på plass et system for beslutningsstøtte i Norge i fremtiden, slik FN anbefaler.
Slik ble Ulobas beslutningsstøtteråd til
Uloba har utviklet modellen Beslutningsstøtteråd med inspirasjon fra den kanadiske organisasjonen Vela og deres modell, Microboards. Vi har tilpasset modellen til norske forhold, og til Independent Living-ideologien som ligger til grunn for alt arbeidet vårt. Sammen med 10 prosjektdeltakere og nesten 50 rådsmedlemmer har vi testet ut modellen siden 2016. Samtidig har vi jobbet sammen med flere andre organisasjoner for at Norge skal gå over fra vergemålsystem for funksjonshemmede, til et beslutningsstøttesystem. Dette har FN bedt Norge om å gjøre gjentatte ganger, men foreløpig har det ikke skjedd.
Hva er selvbestemmelse?
Hvordan ble du den du er i dag?
- Hva spiser du?
- Hvor bor du?
- Hvem tilbringer du tiden din med?
- Hva fyller du dagene dine med?
- Hvilket parti stemmer du på?
- Hvilken musikk eller TV-serie liker du?
- Hvem ER du?
Nesten alt som skjer og har skjedd i livene våre, handler om valg. Enten valg vi tar selv, eller valg som blir tatt for oss.
FNs menneskerettigheter sier at alle har rett til selvbestemmelse (mer om det litt lengre ned). Dessverre er det mange i Norge og ellers i verden, som ikke får ta beslutninger i livene sine. De opplever at andre bestemmer hvor man skal bo, hvem man skal være sammen med, når man skal spise, legge seg, stå opp… Når dette begrunnes med personers funksjonsnedsettelser, strider det mot FN-konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD. Da blir folk utsatt for menneskerettighetsbrudd, og dette er både FN og funksjonshemmedes organisasjoner svært bekymret over.
– Evnen til å bestemme selv er ikke noe som kommer av seg selv og vi får
det heller ikke som en pent innpakket gave på myndighetsdagen. Det er
noe vi er nødt til å øve på og lære, skrev Karl Elling Ellingsen, professor (NTNU/NAKU, 2019, 0:10):
Selvbestemmelse er en ferdighet som må læres. De fleste lærer den helt fra de er små, men ikke alle. Noen blir faktisk voksne uten å lære seg at det er en selv som skal være den som bestemmer i eget liv. Hvis man opplever gang på gang at andre bestemmer over livet ens, og det en prøver å si ikke blir lyttet til, kan det selvsagt resultere i at man blir svært frustrert og fortvilet. Eller kanskje enda verre: at man gir opp.
Kommunikasjon – nøkkelen til selvbestemmelse
Kommunikasjon
Det handler ikke om folks manglende mentale evne til å kommunisere,
men folk rundt sin manglende mentale evne til å forstå.Berit Vegheim, referansegruppemedlem og daglig leder hos borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen.
Kommunikasjon, muligheten til å forstå og bli forstått, er en viktig nøkkel
til selvbestemmelse. Derfor er dette med kommunikasjon et viktig tema i Ulobas beslutningsstøtteråd. For å kunne gi god beslutningsstøtte, er det avgjørende at de som sitter i rådet kjenner rådseieren godt nok til å forstå hva vedkommende sier, uansett hvordan hen sier det.
Det finnes mange ulike kommunikasjonsformer og hjelpemidler. Funksjonshemmede har krav på opplæring i den kommunikasjonsformen, eller kombinasjonen av de kommunikasjonsformer, de har behov for. Dessverre erfarer vi at ikke alle som trenger det får tilgang på opplæring i sin kommunikasjonsform så tidlig som de burde. Under har vi samlet noen lenker til fagmiljøer for ulike kommunikasjonsformer – for deg som ønsker å vite mer.
Eksplisitt kommunikasjonsform
Man bruker en eksplisitt kommunikasjonsform hvis man kan uttrykke det man vil med ord, tegnspråk, ved å skrive, via symboler eller annen direkte måte å kommunisere på.
Implisitt kommunikasjonsform
Man har en implisitt kommunikasjonsform hvis man gir uttrykk for det man ønsker med for eksempel ansiktsuttrykk, lyder, bevegelser eller handlinger. Mange som har en implisitt kommunikasjonsform trenger at omgivelsene legger en innsats inn i å lære seg kommunikasjonsformen over tid, for at de skal kunne tolke hva personen gir uttrykk for.
Mange bruker en kombinasjon av implisitt og eksplisitt kommunikasjon.
Personsentrert tankegang
For å tilby god beslutningsstøtte, er det viktig å tenke personsentrert. Det handler om å tenke ut ifra personen man støtter, ikke ut fra en selv. Man må se personens livsmål, gleder, utfordringer og drømmer.
Det er utarbeidet mange personsentrerte verktøy. Her har vi samlet noen lenker til sider og videoer som kan utforskes. Disse er på engelsk.
Hva sier FN om selvbestemmelse og beslutningsstøtte?
FN (Forente Nasjoner) er verdens største internasjonale organisasjon, der nesten alle verdens land er medlemmer. De fleste av FNs internasjonale menneskerettigheter, som nesten alle land i verden er enige om, er bygget på tanken om selvbestemmelse. For eksempel retten til å velge å ytre seg, til å velge livssyn eller til å velge å stifte familie.
Da FN i 2013 lagde en egen konvensjon for funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, satte de som ett av de viktigste formålene med konvensjonen at alle funksjonshemmede skulle ha samme valgfrihet i livene sine, som ikke-funksjonshemmede. CRPD inneholder ingen nye rettigheter for funksjonshemmede, den bare tydeliggjør hvordan landene skal oppfylle rettighetene som gjelder alle, også for sine funksjonshemmede borgere. I CRPD står det klart og tydelig at alle, uavhengig av funksjonsnedsettelser, har rett til å bestemme over seg selv og sitt liv. De av oss som trenger støtte til å ta valg, skal få beslutningsstøtte, i den form og utstrekning de ønsker. I følge FN strider det mot menneskerettighetene at andre, for eksempel en verge, skal ta over noens selvbestemmelse. Derfor har Norge flere ganger blitt bedt av FN om å skrote dagens vergemålssystem og isteden opprette et beslutningsstøtte-system. Dette har ennå ikke skjedd.
Last ned Ulobas rapporter
Her finner du to episoder av podcasten Selvsagt som omhandler beslutningsstøtte
Dette er beslutningsstøtte – del 1
Beskrivelse av episoden:
Kva val har du tatt i dag?
I denne spesialepisoden av Selvsagt – Ulobas podkast for funksjonshemmedas likestilling, får du et djupdykk i eit heilt nytt konsept: Beslutningsstøtte. Med beslutningsstøtte får funksjonshemma hjelp til å ta vala i kvardagen, små og store, som i sum gjer at vi kan leve livet mest mogleg slik vi ønskjer. Vala vi tek i kvardagen spenner seg frå kva vi skal ha til frukost, og om vi skal stå opp kl. 07.00 eller slumre ein halvtime til, til kva vi skal bruke pengane våre på, og kva vi har lyst til å utdanne oss til, om vi ønskjer det. I første episode får du ei innføring i kva som skjer med livet ditt når du treng støtte til å bestemme sjølv.
Med Likestillingsverktøyet BPA, Borgarstyrt personleg assistanse, skulle funksjonshemma få høvet til å leve livet slik vi vil. Vi kan, gjennom assistanse, få utført dei praktiske oppgåvene som gjer at vi kan leve vanlege, frie liv. Som å gå på skulen, vaske huset, få borna i barnehagen eller henge med vennar på konsert. Med beslutningsstøtte lanserer vi eit heilt nytt likestillingsverktøy for funksjonshemma. Slik at alle, også menneske med kognitive og psykososiale funksjonsnedsetjingar, skal få ein reell rett til å bestemme i sitt eige liv.
Medverkande: May Nina Hansen Auby, Elin Rise, Kristin Torske, Berit Vegheim og Mone Celin Skrede.
Dette er beslutningsstøtte – del 2
Beskrivelse av episoden:
Kva skjer med livet ditt når du treng støtte til å ta dei små og store avgjerdene i kvardagen? Når konsekvensen av alle dei små og store vala ikkje er like sjølvsagde? Og kvifor er det så viktig å få lov til å ta ansvar i sitt eige liv?
I andre og siste episode av Selvsagt Beslutningsstøtte spesial, får du møte Brita Brun Hennum og beslutningsstøtterådet hennar. I første episode snakka vi om det å bestemme sjølv og kva som skjer når ein treng hjelp til å ta alle dei små og store avgjerdene og vala i laupet av dagen, altså beslutningsstøtte. No skal du få lære korleis denne hjelpa kan fungere i eit beslutningsstøtteråd, Korleis veit ein kva val som er rett val for ein person som ikkje kommuniserer på den tradisjonelle måten, med verbalt språk, teiknspråk eller andre slike hjelpemiddel? Der vi i BPA, borgarstyrt personleg assistanse, har assistentar som utfører praktiske og andre oppgåver i kvardagen, har ein i beslutningsstøtterådet personar som kjenner ein godt og som kan hjelpe til å sørge for at vala som blir tatt i livet til Brita til dømes, er i tråd med det ho sjølv vil. Lytt og lær korleis det kan fungere!
Medverkande: May Nina Hansen Auby, Brita Brun Hennum og assistent, Helga Brun og Mone Celin Skrede.
Brita, som medvirker i denne episoden, gikk dessverre bort i 2024. Brita har i mange år vært en pioner i arbeidet for BPA, beslutningsstøtte og funksjonshemmedes likestilling. Vi i Uloba er dypt takknemlige for alt hun har bidratt med.