Flere kommuner mangler en øvre grense for egenandeler i BPA. Det kan føre til at personer som trenger assistanse ikke har råd til å bruke ordningen. Nå utfordrer SV regjeringen og krever nasjonale tiltak for å stoppe forskjellsbehandlingen.

Store forskjeller i egenandeler for BPA

Kommunene kan i dag fastsette svært ulike egenandeler for borgerstyrt personlig assistanse (BPA). I Halden kan personer med husstandsinntekt over 5 G risikere å betale opptil 11 550 kroner i måneden. I Fredrikstad har kommunen økt de årlige egenandelene med nærmere 50 000 kroner.

SV mener forskjellene er blitt for store. I et representantforslag til Stortinget skriver SV-politikerne Marian Hussein, Kathy Lie, Birgit Kjerstad og Freddy Øvstegård at dagens praksis kan hindre funksjonshemmede i å leve selvstendige og likestilte liv.

Egenandeler kan bli en økonomisk belastning

Egenandelsforskriften slår fast at kommunene ikke skal kreve så høye egenandeler at innbyggerne ikke har penger igjen til personlige behov eller forsørgeransvar. Likevel finnes det ingen nasjonal definisjon av hva dette betyr i praksis.

Mange funksjonshemmede har både lavere inntekt og høyere utgifter enn befolkningen ellers. Når egenandeler for BPA blir flere tusen kroner i måneden, kan det gå utover muligheten til å dekke helt vanlige levekostnader som mat, klær og deltakelse i samfunnet.

SV vil innføre makspris på BPA

For å redusere forskjellene foreslår SV flere konkrete tiltak:

• Øke inntektsgrensen for laveste sats på egenandeler fra 2 til 3 G.
• Innføre en nasjonal makspris på egenandeler for BPA og lignende tjenester.
• Undersøke om kommunene vurderer forsørgeransvar og personlige behov når egenandeler fastsettes.
• Hindre at kommunale tjenester som er viktige for likestilling av funksjonshemmede får prisøkninger som overstiger ordinær lønnsvekst.

Vil sikre lik tilgang til BPA

SV mener dagens system fører til urimelige forskjeller mellom kommunene. Partiet ber derfor regjeringen gripe inn og sikre at egenandeler for BPA ikke blir så høye at mennesker mister muligheten til å bruke assistansen de er avhengige av for å leve frie og selvstendige liv.