Likestillingsministeren vil ta funksjonshemmedes FN-konvensjon, CRPD, inn i menneskrettsloven. Nå har hun fått signaturene til 28.000 som krever nettopp det.

– Jeg er brennende opptatt av at denne konvensjonen skal ha praktisk betydning for dem den gjelder. Derfor lover jeg å ta dette videre med regjeringen, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Uloba og flere organisasjoner, deriblant FFO, Redd Barna, Amnesty og Stopp Diskrimineringen, møtte ministeren i Kulturdepartementet i Oslo 28. februar.

Martine Eliasson er politisk rådgiver i Uloba og deltok på møtet. Hun holdt også appell for Uloba i en aksjon utenfor departementet før møtet. Mer enn 50 mennesker hadde møtt opp.

– Anette Trettebergstuen lovet å komme i gang med å inkorporere CRPD, men hun kunne ikke gi detaljer om prosessen videre. Men hun forsikret oss om at regjeringen skal jobbe «ganske raskt» med inkorporeringen, forteller Eliasson.

– Ingen liten sak

– En inkorporering er ingen liten sak. Jeg kan ikke si så mye mer om den prosessen, men vi må raskt i gang med dette. Og dere som vet hvor skoen trykker må få være med i den prosessen, sa Trettebergstuen i møtet.

På møtet overleverte visegeneralsekretær Ståle Bratlie i Uloba og representanter for flere organisasjoner underskriftene til nær 28.000 som krever at regjeringen tar CRPD inn i menneskerettsloven.

– Vi er her med budskapet om å få inkorporert CRPD i norsk menneskerettighetslov. Så vil jeg samtidig si at funksjonshemmede i Ukraina nå er av dem som lider aller, aller mest. Derfor håper vi at en betydelig sum av de to milliardene som regjeringen støtter Ukraina med, vil gå til å hjelpe denne gruppen, sa Bratlie.

Paradigmeskifte

– CRPD-komiteen var tydelige i sin kommentar til Norge på at vi ikke er kommet langt nok. Det er her dette store ordet paradigmeskifte kommer inn, sa Berit Vegheim. Hun deltok i møtet for stiftelsen Stopp Diskrimineringen.

– Vi kjenner mange historier om folk som er utsatt for tvang, og der funksjonsnedsettelsen legitimerer inngrep i det private og i familielivet. Jeg skulle ønske det var nærmere politikerne å se hva dette gjør med folks liv, forklarte hun.

Et paradigmeskifte fra å se funksjonshemmede som syke, pleietrengende og brukere, til å se oss som likestilte borgere med like rettigheter, er nødvendig. Også Amnesty og Redd barna var klare på at menneskerettighetene til funksjonshemmede i Norge ikke blir oppfylt.

– Vi deler utålmodigheten. Det er viktig for Amnestys del å få inkorporert CRPD i norsk lov raskt, og at myndighetene får sikret selvstendighet og selvbestemmelse for alle. Rettighetene må komme først, sa leder for politikk og samfunn i Amnesty, Tale Hungnes.

– Må inn i menneskerettsloven

Lilly Ann Elvestad fra FFO var klar på at regjeringen må inkorporere CRPD i menneskerettighetsloven.

– Likestillingen er ikke reell. Derfor må konvensjonen inn i menneskerettsloven, slik at det blir tydeliggjort at dette er menneskerettigheter som vi alle har, og at det ikke handler om spesielle behov, sa hun.

– Kultur- og likestillingsministeren synes selv at dette er riktig lovverk og var tydelig på at FN-konvensjonen skal inn i menneskerettsloven, legger Martine Eliasson til etter møtet.

Regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen å inkorporere CRPD i norsk lov, men der står det ingenting om når eller om hvilket lovverk konvensjonen skal inn i. Les Ulobas artikkel «Likestillingskampen vår har preget regjeringsplattformen» (lenke)

– I neste uke har vi møte med statssekretæren i Kultur- og likestillingsdepartementet, sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet.  Det vi fikk ut av møtet med Anette Trettebergstuen kommer godt med der, hvor vi skal sikre fortgang i prosessen. I det møtet vil vi også minne om at funksjonshemmede selv må delta i prosessen med å ta CRPD inn i norsk lov.

Hva vil det bety å få CRPD inn i menneskerettsloven?

CRPD er FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Mange organisasjoner mener at en innlemmelse av CRPD i menneskerettsloven vil gi funksjonshemmedes rettigheter et sterkere vern i norsk rett. Målet er å sikre at funksjonshemmede blir møtt som likestilte borgere med de samme rettighetene og mulighetene som andre.

For funksjonshemmede handler dette om mer enn juridiske formuleringer. Det handler om retten til selvbestemmelse, deltakelse i samfunnet og beskyttelse mot diskriminering. Flere av organisasjonene som møtte statsråden understreket at dagens situasjon viser at det fortsatt er et stykke igjen før funksjonshemmedes menneskerettigheter er fullt ut oppfylt i Norge.

Hør hvorfor det er viktig å ta funksjonshemmedes FN-konvensjon inn i norsk lov, i CRPD-skolen i podkasten Selvsagt (lenke).