Under årets Likestillingsbrøl på Independent Living-festivalen var budskapet tydelig: Norge trenger en ny BPA-lov. Politikere og myndigheter må gjennomføre et paradigmeskifte i synet på funksjonshemmede og sikre at BPA blir et reelt likestillingsverktøy.

Årets Likestillingsbrøl åpnet Independent Living-festivalen og samlet et bredt spekter av stemmer fra funksjonshemmedes rettighetskamp. På scenen sto blant andre Sebastian Tjørstad, Eli Knøsen, Bjørn Erik Thon, Martine Eliasson og Vibeke Marøy Melstrøm.

BPA er nøkkelen til frihet

Sebastian Tjørstad åpnet arrangementet med humor:

– Jeg mangler armer og bein, eller som jeg liker å si det: Jeg er halvt norsk.

Bak latteren lå et alvorlig budskap. For Sebastian er BPA det som gjør det mulig å være artist, pappa og kjæreste.

Han fortalte hvordan han mistet timer da han flyttet til en annen bydel i Oslo. Assistansebehovet var det samme, men BPA-vedtaket endret seg.

– Det er et slags geografisk lotteri, og sånn kan vi bare ikke ha det.

Sebastian fortalte at han på et tidspunkt fikk tilbud om utlagt tarm i stedet for timer til hvilende nattevakt.

Han oppfordret publikum til å fortsette kampen for likestilling og en ny BPA-lov.

Fra medisinsk til sosial forståelse  

Generalsekretær i Uloba, Vibeke Marøy Melstrøm, deltok sammen med Ingeborg Aurora Øverli og festivalsjef Anneth Nielsen i en samtale om fotoutstillingen Velg livet.

Prosjektet illustrerer hvordan funksjonshemmede fortsatt settes «i boks» av samfunnet. Melstrøm mener boksen symboliserer systemene, holdningene og forventningene som begrenser funksjonshemmedes frihet.

– Det er så mange ting som gjør at vi blir satt i en boks.

Eli Knøsen, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, tok for seg hvordan samfunnet fortsatt preges av en medisinsk forståelse av funksjonshemming.

Hun beskrev hvordan mennesker i rullestol ofte blir sett på som passive og hjelpetrengende, uavhengig av hvem de faktisk er.

Temaet for innlegget var «Fra medisinsk til sosial forståelse». Knøsen understreket at diskriminering oppstår når samfunnet ikke er universelt utformet eller tilrettelagt.

– Funksjonshemming er ikke et helseproblem. Det er et likestillingsproblem.

Hun argumenterte for at ansvaret må flyttes fra individet til samfunnet. Et slikt paradigmeskifte er nødvendig dersom funksjonshemmede skal oppnå reell likestilling.

BPA-saker på klagetoppen 

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon og nyhetsanker Mone Celin Skrede presenterte en fiktiv nyhetssending om situasjonen for BPA i Norge.

Tallene viser en utvikling som gir grunn til bekymring:

• 419 BPA-klager ble behandlet av Statsforvalterne i 2023.
• 213 vedtak ble omgjort.
• Over halvparten av klagene førte til endring av vedtak.
• Antallet omgjøringer er firedoblet siden 2014.

Thon beskrev utviklingen som en voksende likestillingskrise.

– Over en ganske lang periode har det bygd seg opp en kraftig likestillingskrise som nå er på vei til vei til Norge. Som alle værkriser får den et navn, og denne heter Segregeringsbølgen, meldte Thon.  

Kommunegrenser avgjør BPA-hverdagen

Uloba-leder Stig Morten Skjæran rettet skarp kritikk mot dagens kommunale BPA-praksis.

Han beskrev hvordan funksjonshemmede risikerer å miste grunnlaget for et selvstendig liv dersom de flytter til en annen kommune.

– Det kan ikke være slik at man er avhengig av kommunegrensene for hvilken BPA-ordning man får.

Skjæran viste blant annet til situasjonen i Grenlandskommunene, hvor nye krav innebærer at arbeidsledere må søke om tillatelse for opphold utenfor kommunen over en viss periode.

Han mener slike vilkår er i strid med formålet med BPA.

– Dette kravet om rapportering på reiser utvanner BPA-ordningen og virker diskriminerende.

Også i Bergen, Trondheim og Oslo har BPA vært gjenstand for omfattende diskusjoner og endringsforslag den siste tiden.

CRPD og retten til et selvstendig liv

Ulobas politiske rådgiver Martine Eliasson holdt innlegg om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Særlig løftet hun fram artikkel 19, som fastslår retten til å leve selvstendig og være en del av samfunnet.

Eliasson understreket at funksjonshemmede fortsatt blir møtt med forventninger om å tilpasse seg samfunnet, fremfor at samfunnet tilpasses dem.

– CRPD innebærer ikke nye rettigheter. Den beskriver hvordan grunnleggende menneskerettigheter skal oppfylles for funksjonshemmede.

Hun pekte på at BPA er et avgjørende verktøy for å oppfylle disse rettighetene.

For at BPA skal fungere etter intensjonen, må funksjonshemmede selv kunne bestemme:

hvor og når assistansen skal gis

hvem som skal assistere

hva assistansen skal brukes til

Fremtidsvisjoner  

Til slutt fikk vi en fremtidsvisjon gjennom en samtale mellom Elin Rise, prosjektleder, og Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba. Generalsekretæren avsluttet dagen med å snakke om viktigheten av å få BPA ordningen ut av helselovgivningen. Inntil dette endres på, så vil BPA sett på som en hvilken som helst kommunal helsetjeneste der kommunene saksbehandler utmåling av timetall opp mot veldig konkrete kriterier, og ikke basert på individuelle behov. Vibeke sa at funksjonshemmede er Norges største minoritet, og at man ikke må fortsette å se på disse som pleietrengende og passive borgere av samfunnet, for det har ikke samfunnet råd til.  

Rekordstor oppslutning

Likestillingsbrølet samlet rundt 125 deltakere fysisk i Independent Living-huset i Drammen, mens om lag 200 fulgte sendingen digitalt.

Festivalsjef Anneth Nielsen var svært fornøyd med oppmøtet.

– Vi har hatt rekordstor påmelding til Likestillingsbrølet i år. Det er helt fantastisk. Tusen takk for engasjementet!