Venstre vil flytte BPA til Staten
Venstre foreslår å flytte BPA til staten og gjøre ordningen til et likestillingsverktøy. Målet er mindre forskjellsbehandling og større selvbestemmelse.

Venstre ønsker å flytte BPA til staten og fjerne ordningen fra helselovgivningen. Partiet mener borgerstyrt personlig assistanse (BPA) må forankres i likestilling og ikke-diskriminering, og ikke behandles som en tradisjonell helse- og omsorgstjeneste. Forslaget innebærer også at BPA skal forvaltes av staten, for eksempel gjennom NAV, i stedet for av kommunene.
Venstre mener BPA ikke er en helsetjeneste
Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre og leder av Familie- og kulturkomiteen, mener dagens BPA-ordning ofte praktiseres på en måte som begrenser funksjonshemmedes frihet. Han understreker at BPA ikke er behandling eller medisin, men et verktøy som skal gjøre det mulig å leve aktive og selvstendige liv.
Ifølge Venstre er det derfor feil at BPA fortsatt er plassert i helselovgivningen. Partiet mener ordningen heller må bygge på retten til likestilling, deltakelse og selvbestemmelse.
Hvorfor vil Venstre flytte BPA til staten?
Venstre peker på at BPA i dag forvaltes av kommunene, noe som fører til store forskjeller mellom kommuner. Personer med samme behov kan få ulike vedtak avhengig av hvor de bor.
Ved å flytte BPA til staten ønsker partiet å:
- redusere forskjellsbehandling
- sikre mer like rettigheter over hele landet
- redusere byråkratiske barrierer
- styrke BPA som likestillingsverktøy
- gi funksjonshemmede større selvbestemmelse
BPA som et likestillingsverktøy
Venstre viser til at flere rapporter etter BPA-reformen i 2015 har avdekket et gap mellom intensjonen bak BPA og hvordan ordningen praktiseres i dag. Dette støttes også av BPA-utvalgets utredning NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt, som peker på at BPA fortsatt ikke fungerer fullt ut som det likestillingsverktøyet BPA var ment å være. Partiet mener derfor at BPA må forstås som et verktøy for samfunnsdeltakelse, ikke som en kommunal omsorgstjeneste.
Vil gi rett til BPA også etter 67 år
Venstre foreslår også at personer med assistansebehov skal kunne få BPA etter fylte 67 år, uavhengig av om de hadde BPA før denne aldersgrensen. Partiet mener dagens aldersgrense skaper unødvendige begrensninger og hindrer eldre funksjonshemmede i å beholde selvbestemmelsen i eget liv.
Kritisk til dagens timegrenser
Venstre peker videre på at dagens timegrenser kan føre til forskjellsbehandling. Personer som mottar andre former for assistanse, kan falle utenfor BPA-ordningen fordi disse timene ikke alltid regnes med når BPA-behovet vurderes. Dette kan gjøre det vanskeligere å få innvilget BPA, selv når det reelle behovet er stort.
Et spørsmål om frihet og deltakelse
For Venstre handler BPA om langt mer enn praktisk bistand. Partiet mener funksjonshemmede skal kunne bruke assistansen til utdanning, arbeid, fritid og deltakelse i samfunnet på egne premisser. Målet med å flytte BPA til staten er derfor å sikre en ordning som gir like muligheter uansett bosted, og som bygger på prinsippene om likestilling, frihet og selvbestemmelse


