9. mars stemte Stortinget ned forslag om å ta inn CRPD i Menneskerettsloven. Debatten handlet om mer enn jus. Den handlet om likestilling, menneskerettigheter og hvor mye makt mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha over egne liv.

Hva er CRPD?

CRPD er FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede får de samme menneskerettighetene og mulighetene som andre borgere. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013, men har fortsatt ikke tatt den inn i Menneskerettsloven.

Motstanderne av inkorporering har argumentert med at funksjonshemmedes rettigheter allerede er ivaretatt i andre lover. De peker også på at Norge allerede er bundet av konvensjonen. Det er likevel en viktig forskjell mellom ratifisering og inkorporering. Dersom CRPD tas inn i Menneskerettsloven, vil konvensjonen gå foran annen norsk lov ved konflikt mellom regelverk. Det vil gi konvensjonen et sterkere vern.

Debatten om CRPD handler om mer enn juss

Spørsmålet om å innlemme CRPD i Menneskerettsloven handler i stor grad om hvordan Norge forstår likestilling. Tilhengerne mener at funksjonshemmedes menneskerettigheter må få samme vern som andre menneskerettigheter. Motstanderne frykter derimot at en inkorporering vil begrense Stortingets handlingsrom. Derfor er CRPD fortsatt en av de viktigste likestillingssakene for funksjonshemmede i Norge.

Før avstemningen ble uenigheten tydelig. Partiene var ikke bare uenige om løsningen. De var uenige om hva saken egentlig handlet om. SV og Arbeiderpartiet la vekt på likestilling og menneskerettigheter. Høyre og Fremskrittspartiet var mer opptatt av nasjonal selvråderett. De mente at en inkorporering kunne flytte makt bort fra norske myndigheter.

Fremskrittspartiet har sagt at partiet støtter intensjonene i CRPD. Samtidig ønsker de å gjennomføre disse gjennom norsk lov. De vil ikke overføre mer makt til FN. Etter deres syn bør ansvaret fortsatt ligge hos Stortinget.

Høyre argumenterte på sin side for at inkorporering ville være unødvendig. Partiet viste til at konvensjonen allerede er ratifisert og tas inn i arbeidet med lovgivning som berører funksjonshemmede. Høyre foreslo derfor at regjeringen skulle utrede konsekvensene av å ta CRPD inn i norsk lov.

Forslaget om å inkorporere CRPD kom fra SV. Under stortingsdebatten stilte Karin Andersen et grunnleggende spørsmål:

«Denne saken handler om én ting: Skal funksjonshemmedes menneskerettigheter være likestilt med andres menneskerettigheter? Det er det vi tar et prinsipielt og verdimessig standpunkt til i dag.»

Hvorfor handler CRPD om retten til å bestemme over eget liv?

En viktig årsak til at forslaget ble stemt ned, er uenigheten om selvbestemmelse. Flere partier ønsker å opprettholde muligheten for tvungen helsehjelp. Det gjelder blant annet tvangsbehandling, tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering. Kritikerne mener dette strider mot CRPD artikkel 14.

Det er også uenighet om retten til å frata mennesker rettslig handleevne. Med andre ord handler det om muligheten til å umyndiggjøre personer når myndighetene mener det er nødvendig. Også dette utfordres av CRPD, nærmere bestemt artikkel 12.

CRPD innfører ikke nye menneskerettigheter. Konvensjonen bygger på de samme universelle menneskerettighetene som allerede gjelder for alle mennesker. Hensikten er å tydeliggjøre at disse rettighetene også gjelder funksjonshemmede. Tilhengerne av dagens ordninger argumenterer med at noen mennesker i enkelte situasjoner ikke vet sitt eget beste. Derfor mener de at tvang eller begrensninger i handleevnen noen ganger kan være nødvendig.

CRPD bygger på et annet utgangspunkt. Konvensjonen slår fast at funksjonshemmede har rett til å bli anerkjent som personer i rettslig henseende på lik linje med andre. Karin Andersen mener at dette er selve kjernen i konflikten. I Dagsnytt 18 uken før stortingsdebatten uttalte hun at samfunnet lenge har vært vant til å bestemme over funksjonshemmede og begrense deres frihet. Hun viste også til at andre diskrimineringskonvensjoner allerede er innlemmet i norsk lov.

Etter hennes syn viser forskjellsbehandlingen av CRPD at funksjonshemmede fortsatt ikke er fullt ut likestilt med andre grupper som er vernet mot diskriminering. Spørsmålet handler derfor om mer enn juridiske formuleringer. Det handler om hvorvidt mennesker skal ha makt over egne liv. Det gjelder også når andre mener at de vet bedre.

Er CRPD en menneskerettighet på linje med andre konvensjoner?

Da Høyres Mikael Tetzschner argumenterte mot inkorporering, trakk han blant annet fram FNs to hovedkonvensjoner om menneskerettigheter: Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK).

Tetzschner hevdet at de sivile og politiske rettighetene er de mest grunnleggende menneskerettighetene. Disse rettighetene vokste fram som en reaksjon mot statlige overgrep og skal beskytte individet mot inngrep fra myndighetene.

Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen er uenig i denne framstillingen. Hun peker på at frihet fra tvang og retten til å være myndig nettopp er sivile og politiske rettigheter. Dermed mener hun at CRPD bygger på de samme grunnleggende prinsippene som Tetzschner ønsker å forsvare.

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter slår dessuten fast at menneskerettighetene gjelder uten diskriminering. Det gjelder også diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.

Da CRPD ble diskutert i Dagsnytt 18 25. februar, uttrykte Tetzschner bekymring for at konvensjonen kunne svekke norsk suverenitet.

Karin Andersen svarte at nettopp dette er hensikten med menneskerettighetskonvensjoner. De skal kunne gå foran nasjonal lovgivning når grunnleggende rettigheter står på spill. Hun argumenterte også for at det i seg selv er diskriminerende at CRPD ikke er innlemmet i Menneskerettsloven.

Andersen sammenlignet saken med andre grupper som allerede har et særskilt menneskerettighetsvern. Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen er inkorporert i Menneskerettsloven. Rasediskrimineringskonvensjonen er innlemmet i likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Derfor mener hun at det er naturlig at også CRPD får samme status.

En debatt om likestilling

Debatten om CRPD handler til syvende og sist om hvilket samfunn Norge ønsker å være. For noen handler saken først og fremst om nasjonal selvråderett og Stortingets myndighet. For andre handler den om å sikre funksjonshemmede det samme menneskerettighetsvernet som andre grupper allerede har.

Derfor er spørsmålet fortsatt aktuelt: Skal funksjonshemmedes menneskerettigheter være likestilt med andres menneskerettigheter?