En film alle politikere bør se 

Filmen "Min første kjærlighet" viser hvorfor BPA handler om frihet, likestilling og retten til å leve et selvstendig liv. Den burde være pensum for alle som skal ta beslutninger om BPA.

,
(Foto: Nordisk Film Distribusjon)

Hva skal til for å leve et vanlig liv?

For de fleste er svaret enkelt. Å kunne flytte hjemmefra. Studere. Forelske seg. Dra på fest. Bestemme over egen hverdag. For mange funksjonshemmede er dette fortsatt ikke en selvfølge. Det er nettopp denne virkeligheten filmen Min første kjærlighet viser. Derfor er Uloba stolt sponsor av filmen. Den forteller en historie som mange av våre medlemmer kjenner seg igjen i.

Når kommunen bestemmer over livet ditt

I filmen møter vi Ella. Hun ønsker det samme som andre unge mennesker: å flytte hjemmefra, studere og leve et selvstendig liv.

Men da hun flytter til en ny kommune for å studere, endrer alt seg. I hjemkommunen hadde hun assistansen hun trengte. I studiebyen får hun avslag. Resultatet er at hun må bo på institusjon i stedet for i egen studentbolig. Der må hun innrette seg etter faste rutiner. Hun må legge seg klokken 21. Hun kan ikke spontant bli med venner ut. Og hun kan ikke selv bestemme over hverdagen sin.

Mens andre studenter bygger nettverk og skaper minner, mister Ella friheten til å forme sitt eget liv. Dessverre er dette ikke bare en filmhistorie. Det er virkeligheten for mange mennesker i Norge.

BPA er blitt et postkodelotteri

BPA skal gi mennesker mulighet til å leve frie og selvstendige liv. Likevel fungerer ordningen ofte ulikt fra kommune til kommune.

Fordi BPA er organisert som en kommunal helse- og omsorgstjeneste, tolkes regelverket forskjellig. Noen kommuner gir innbyggerne mulighet til å studere, jobbe og delta aktivt i samfunnet. Andre gir avslag på den samme assistansen. Dermed kan postnummeret ditt avgjøre hvor fritt du kan leve. Det er ikke likestilling.

Fremtidens BPA må gi frihet

Regjeringens ekspertutvalg skal gi råd om fremtidens BPA. Arbeidet blir avgjørende for tusenvis av mennesker som trenger assistanse for å delta i samfunnet på lik linje med andre. Uloba mener tre endringer er nødvendige:

  • En egen BPA-lov: BPA må skilles ut fra helselovgivningen. BPA er først og fremst et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste.
  • Én samlet assistanseordning: Assistansen må følge personen gjennom hele livet. Den må fungere hjemme, på studiet, på jobb, på reise og i fritiden.
  • Statlig finansiering av BPA: Rettighetene våre bør ikke være avhengige av kommuneøkonomi eller lokale prioriteringer. BPA må derfor finansieres og forvaltes av staten.

BPA handler om frihet

Tenk deg at du må søke kommunen om lov til å flytte hjemmefra. Tenk deg at du ikke kan studere fordi assistansen ikke følger deg. Og tenk deg at noen andre bestemmer når du skal legge deg.

Dette er hverdagen mange mennesker med assistansebehov møter. Derfor handler BPA om langt mer enn praktisk hjelp. BPA handler om frihet, selvbestemmelse og like muligheter.

Filmen Min første kjærlighet viser hva som skjer når mennesker ikke får den assistansen de trenger. Den viser hvordan politiske beslutninger påvirker livene våre hver eneste dag. Derfor mener vi at alle politikere og beslutningstakere bør se den.

For spørsmålet filmen stiller er enkelt:

Skal unge mennesker få leve livet sitt på egne premisser, eller skal de fortsatt være prisgitt kommunegrenser og lokale prioriteringer?