Våren 2024 fikk Høyres Erlend Svardal Bøe flertall på Stortinget for å kreve at regjeringen legger fram en stortingsmelding om BPA innen utgangen av 2024. Nå bekrefter helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at regjeringen ikke vil rekke å levere meldingen i år.

Samtidig omtaler statsråden dette som starten på et viktig arbeid. For mange funksjonshemmede oppleves det snarere som enda en utsettelse.

Regjeringen har kunnskapen

Ulobas generalsekretær, Vibeke Marøy Melstrøm, mener regjeringen ikke mangler kunnskap om BPA.

– Det har vært gjennomført omfattende utredninger, høringer og politiske prosesser. KS og funksjonshemmedes organisasjoner har i årevis stått sammen om behovet for en statlig BPA-ordning. Regjeringen har fått en historisk mulighet til å gjennomføre BPA i tråd med CRPD, men velger å prioritere det ned, sier Melstrøm.

Uloba og funksjonshemmedes organisasjoner mener at BPA må flyttes ut av helse- og omsorgsloven og over til staten for å fungere som et reelt likestillingsverktøy.

Dagens BPA fungerer ikke godt nok

Mange funksjonshemmede opplever i dag kutt i BPA-timer eller får avslag på nødvendige tjenester. Konsekvensene er store.

Når mennesker ikke får den assistansen de trenger, blir det vanskeligere å bo hjemme, ta utdanning, være i jobb og delta i samfunnet. Resultatet er økt utenforskap og fortsatt diskriminering.

Dette viser at dagens BPA-ordning ikke gir funksjonshemmede de samme mulighetene som andre innbyggere.

Utenforskapet fortsetter

Regjeringen har gjentatte ganger sagt at utenforskap er en av de største utfordringene i Norge. Samtidig er funksjonshemmede fortsatt blant gruppene som står lengst unna arbeidslivet.

Ifølge Ulobas tilstandskartlegging står halvparten av funksjonshemmede mellom 18 og 66 år utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Mange av disse kunne deltatt dersom de hadde fått nødvendig assistanse.

På Politisk kvarter 5. september sa Jan Christian Vestre at politikk handler om folk og om å gjøre livet bedre for dem. Da må også funksjonshemmede inkluderes i denne ambisjonen. Store ord må følges av konkrete tiltak.

BPA er likestilling i praksis

Når regjeringen utsetter BPA-meldingen, utsetter den samtidig en viktig mulighet til å styrke funksjonshemmedes frihet og deltakelse.

Norge har rundt 872 000 stemmeberettigede funksjonshemmede. Ved stortingsvalget neste år kan denne gruppen få stor betydning for valgresultatet.

Kampen for BPA som likestillingsverktøy fortsetter. Nå handler det om å sikre reelle rettigheter, ikke flere utsettelser.

Du kan lese spørsmålet Erlend Svardal Bøe og Svaret fra Helse- og omsorgsministeren her.