Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) handler om selvbestemmelse. Ordningen gir funksjonshemmede mulighet til å styre egen hverdag og ta kontroll over eget liv. Det gjelder også når det er behov for assistanse til å ivareta egen helse.

En viktig regel er at det en person uten assistansebehov kunne gjort selv, kan utføres av en assistent. Derfor bidrar BPA til at funksjonshemmede kan ivareta egen helse på lik linje med andre.

Mange bruker BPA til helserelaterte oppgaver

Tilstandskartleggingen 2026 viser at 82 prosent av respondentene bruker BPA til minst én helserelatert oppgave.

Oppgavene varierer fra person til person og kan blant annet være:

• Sårstell
• Av- og påtaking av støttestrømper
• Assistanse med pustetekniske hjelpemidler
• Egentrening og fysisk aktivitet
• Oppfølging av medisiner

Les hele rapporten her: Tilstandskartleggingen 2026 (lenke)

Mange av disse oppgavene krever ikke helsefaglig utdanning. Det er arbeidslederen som kjenner sin egen kropp, sine behov og sitt eget liv best. Derfor er det ofte arbeidslederen som gir assistentene nødvendig opplæring.

I noen tilfeller krever kommunen at autorisert helsepersonell skal utføre bestemte oppgaver. Likevel viser undersøkelsen at mange ufaglærte assistenter utfører helserelaterte oppgaver på en trygg og forsvarlig måte.

BPA er ikke en helsetjeneste

Selv om BPA kan omfatte helserelaterte oppgaver, er BPA ikke en helsetjeneste.Forskjellen er hvem som bestemmer. I BPA er det arbeidslederen som har kontrollen og tar beslutningene. Assistenten hjelper til med den praktiske gjennomføringen.

Dette er i tråd med tanken om å snu omsorgshierarkiet på hodet. Tradisjonelt har kommunale tjenester og helsepersonell hatt styringen. Med BPA er det personen med assistansebehov som sitter i førersetet.

Dersom en person uten funksjonsnedsettelse tar medisinen sin selv, er det ingen som omtaler det som en helsetjeneste. På samme måte handler BPA om praktisk assistanse når en assistent legger medisinen i hånden eller hjelper til med gjennomføringen. Ansvaret for egen helse er det samme.

BPA og helse gir større selvbestemmelse

Tilstandskartleggingen 2026 viser at mange arbeidsledere er trygge på at assistentene utfører helserelaterte oppgaver på en sikker måte. Samtidig viser rapporten at kommunene tolker regelverket ulikt. Dette skaper store forskjeller i hvilke helserelaterte oppgaver som kan inngå i et BPA-vedtak.

Resultatet er at mange funksjonshemmede ikke får den assistansen de trenger gjennom BPA. I stedet blir hjelpen delt opp i flere ulike tjenester. Det kan gjøre hverdagen mer uoversiktlig og redusere muligheten til å styre eget liv.

Blant personer som oppgir at de har for få BPA-timer, svarer 63 prosent at de ikke får gjennomført én eller flere av disse oppgavene:

• Egentrening, idrett og friluftsliv
• Assistanse til å komme seg til helsepersonell
• Enkle helserelaterte oppgaver
• Mer avanserte helserelaterte oppgaver
• Tiltak som bidrar til god psykisk helse

BPA gjør det mulig å ivareta egen helse

Funnene i Tilstandskartleggingen 2026 viser at BPA er et viktig verktøy for å ivareta egen helse. Funksjonshemmede trenger ikke nødvendigvis helsepersonell for å utføre oppgaver som andre mennesker gjør selv. Når assistansen organiseres som BPA, styrkes både selvbestemmelsen og muligheten til å leve et aktivt liv.

Derfor handler BPA og helse ikke først og fremst om behandling. Det handler om frihet, ansvar og retten til å bestemme over eget liv.