Av generalsekretær Stig Morten Skjæran

Arbeiderpartiet går til valg på slagordet «Vi skal gi folk trygghet for framtida». For mange funksjonshemmede er spørsmålet om partiet også mener dem.

Høyres landsmøte på Gardermoen viste at Erna Solberg ikke har politikk som møter funksjonshemmedes behov. Nå vil Arbeiderpartiets landsmøte vise om partiet faktisk er villig til å prioritere Norges største minoritet.

Mange funksjonshemmede står utenfor

Diskrimineringen av funksjonshemmede øker i omfang. Klagestatistikken hos Statsforvalteren viser en bekymringsfull utvikling. Samtidig står hundretusenvis av mennesker utenfor arbeidslivet.

Ulobas tilstandskartlegging viser at halvparten av funksjonshemmede mellom 18 og 66 år verken er i arbeid, utdanning eller opplæring. Dette er ikke bare tall. Det er mennesker som mister muligheter, inntekt, fellesskap og innflytelse over egne liv.

Arbeiderpartiet snakker ofte om utenforskap. Derfor bør partiet også vise hvordan de vil redusere utenforskapet blant funksjonshemmede.

Trygghet handler om mer enn strømpriser og renter

Når statsminister Jonas Gahr Støre snakker om trygghet, handler det ofte om dyrtid, internasjonal uro og økonomisk usikkerhet.

Men for funksjonshemmede betyr trygghet noe mer grunnleggende. Trygghet handler om å vite at du får assistansen du trenger for å stå opp om morgenen. Det handler om å kunne dusje, spise, studere, arbeide og delta i samfunnet på lik linje med andre.

For mange er denne tryggheten langt fra garantert. Derfor trenger vi ikke flere løfter. Vi trenger politiske beslutninger.

Arbeiderpartiet har ikke levert

Arbeiderpartiet lovet å inkorporere FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i norsk lovverk. Dette er fortsatt ikke gjennomført.

Partiet mottok BPA-utvalgets NOU, men funksjonshemmede har ennå ikke sett nødvendige reformer som følge av arbeidet.

Stortinget ba regjeringen legge fram en stortingsmelding om BPA. Også her venter funksjonshemmede fortsatt på resultater.

For mange framstår dette som brutte løfter.

BPA er nøkkelen til likestilling

Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er et av de viktigste likestillingsverktøyene funksjonshemmede har.

Likevel opplever mange at BPA praktiseres forskjellig fra kommune til kommune. I dag er ordningen forankret i helselovgivningen. Det gjør at behov vurderes ulikt og at rettighetene varierer avhengig av hvor du bor. To personer med identiske assistansebehov kan få helt forskjellige vedtak bare fordi de bor i hver sin kommune. Det er ikke likestilling.

Derfor må BPA flyttes fra kommunal forvaltning til statlig forvaltning. Først da kan funksjonshemmede få de samme rettighetene uavhengig av postnummer.

Historiene bak tallene

Debatten handler ikke bare om politikk. Den handler om menneskers liv.

Jeg mottok nylig en e-post fra en kvinne med funksjonsnedsettelse:

«Hei, og takk for sist! Vi har tidligere snakket om den dårlige BPA-ordningen i Stavanger. I fjor sommer flyttet jeg til Sandnes for å få en bedre ordning. I går fikk jeg vite at den er rasert her også.»

Én historie forteller kanskje ikke alt. Men den illustrerer hvordan usikkerheten i dagens system rammer mennesker hver eneste dag.

Jonas, nå må Arbeiderpartiet velge

Det kommende landsmøtet vil vise om Arbeiderpartiet er villig til å føre en politikk som styrker funksjonshemmedes frihet, rettssikkerhet og likestilling.

Dersom partiet mener alvor med løftet om trygghet for framtida, må også funksjonshemmede omfattes av dette løftet. Trygghet kan ikke være for nesten alle. Den må gjelde alle.

For ordens skyld: Stig Morten Skjæran er Venstre-politiker på Frosta i Trøndelag.