Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen.

Alle som har sett NRKs Makta, vet hvilken rolle Arbeiderpartiet har spilt i norsk likestillingshistorie. Gjelder partiets likestillingsambisjoner også for funksjonshemmede?

BPA handler ikke først og fremst om helse og omsorg. BPA handler om likestilling, frihet og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Likevel står tusenvis av funksjonshemmede fortsatt uten den assistansen de har behov for.

Av Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba Independent Living Norge.

To offentlige utvalg har sagt det samme

For snart tre år siden leverte det offentlige utvalget  NOU 2021:11, «Selvstyrt er velstyrt». Utvalget var samlet om én viktig konklusjon: Assistanse til funksjonshemmede er et spørsmål om likestilling.

Et flertall mente derfor at BPA må forvaltes av staten, slik at retten til assistanse blir den samme uansett hvor i landet du bor.

Samtidig fremmet fire funksjonshemmede medlemmer av utvalget et helhetlig lovforslag for alle som trenger assistanse, uavhengig av alder, omfang eller livssituasjon.

BPA må være et likestillingsverktøy

Siden den gang har også NOU 2023:13 med den treffende tittelen «På høy tid» kommet til samme konklusjon. Også dette utvalget foreslo en helhetlig assistanseordning som bygger på likestilling og samfunnsdeltakelse.

Begge utredningene peker i samme retning:

• BPA er et likestillingsverktøy.
• Rettighetene må være like over hele landet.
• Staten bør ha ansvaret for ordningen.

Likevel har lite skjedd.

Stortinget har bedt regjeringen om handling

Stortinget har ved flere anledninger bedt regjeringen følge opp BPA-feltet. Likevel mangler fortsatt den stortingsmeldingen som skulle legge grunnlaget for nødvendige endringer. Da spørsmålet ble reist i offentligheten, svarte helseminister Ingvild Kjerkol at hun ikke kunne si når arbeidet ville bli ferdigstilt.

Senere vedtok et flertall på Stortinget at regjeringen måtte legge fram forslag til endringer av BPA-ordningen i løpet av 2024. Forventningen var at nå måtte regjeringen levere.

Hvorfor blir BPA fortsatt behandlet som helse?

Samtidig har signalene fra regjeringen skapt usikkerhet. Fra politisk ledelse har det kommet uttalelser som antyder at BPA fortsatt bør være en del av helselovgivningen. Det er vanskelig å forstå når både offentlige utvalg, interesseorganisasjoner og et flertall på Stortinget peker på at BPA handler om likestilling. Funksjonshemmede blir først og fremst behandlet som pasienter, men vi trenger å bli anerkjent som likeverdige borgere.

Konsekvensene merkes hver dag

Når BPA er avhengig av kommunale prioriteringer, oppstår store forskjeller mellom kommunene. Konsekvensene er alvorlige:

• Noen får assistanse som gjør det mulig å arbeide.
• Andre får avslag på tilsvarende behov.
• Noen kan ta utdanning.
• Andre hindres i å studere.
• Noen kan delta i sosialt liv.
• Andre blir stående utenfor.

Resultatet er et uforutsigbart system der bostedsadresse ofte avgjør hvilke muligheter mennesker får.

BPA og likestilling må gå hånd i hånd

Statsforvalterne rapporterer om mange BPA-klager, og stadig flere får medhold. Samtidig har både kommuner og KS pekt på at dagens system skaper utfordringer. Det understreker at BPA fungerer dårlig når ordningen behandles som en kommunal helse- og omsorgstjeneste. BPA handler om retten til å leve et selvstendig liv. Det handler om arbeid, utdanning, familieliv og samfunnsdeltakelse.

Arbeiderpartiet må lytte

Det finnes i realiteten bare én vei videre. BPA må anerkjennes som et likestillingsverktøy og organiseres slik at funksjonshemmede får de samme mulighetene uansett hvor de bor. To offentlige utvalg har sagt det. KS har sagt det. Stortingsflertallet har sagt det.

Nå gjenstår det at Arbeiderpartiet viser at de fortsatt er et likestillingsparti også for funksjonshemmede.

Det er på tide å handle.