Jens Petter Gitlesen er tildelt Ulobas Ærespris post mortem. Prisen gis som en anerkjennelse av hans livslange innsats for utviklingshemmedes rettigheter, likestilling og menneskerettigheter i Norge. Under utdelingen mottok døtrene Eivor Gitlesen og Ellinor Gitlesen prisen på vegne av sin far.

Gitlesen gikk bort 18. april 2023. Etter hans bortgang har både funksjonshemmedes organisasjoner og norske medier løftet fram betydningen av arbeidet han gjennom flere tiår utførte for å styrke rettighetene til mennesker med utviklingshemming.

En pioner for funksjonshemmedes rettigheter

Gjennom et langt og engasjert samfunnsliv var Jens Petter Gitlesen en sentral stemme i kampen for funksjonshemmedes menneskerettigheter. Han hadde en rekke viktige verv, blant annet som leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), leder av Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og generalsekretær i NFU.

Arbeidet hans handlet om langt mer enn organisasjonsbygging. Gitlesen bidro til å sette utviklingshemmedes levekår, selvbestemmelse og menneskerettigheter på den politiske dagsordenen. Han var en tydelig pådriver for et samfunn der funksjonshemmede skulle ha de samme rettighetene og mulighetene som alle andre.

Hedres for arbeidet med BPA og CRPD

Under prisutdelingen trakk Ulobas styreleder Vibeke Marøy Melstrøm fram Jens Petter Gitlesens betydning for funksjonshemmedes frigjøringskamp.

– Jens Petter er en spydspiss for funksjonshemmedes rettigheter i Norge. Han har vist et stort engasjement og vært en viktig medspiller i arbeidet for å få rettighetsfestet BPA. Hans utrettelige innsats har også vært vesentlig for arbeidet med å inkorporere CRPD i norsk lov, sa Melstrøm.

Hun beskrev ham videre som en kunnskapsrik og modig forkjemper med en sterk og tydelig stemme for utviklingshemmedes menneskerettigheter.

En pris som bare er delt ut tre ganger

Ulobas Ærespris er en sjelden utmerkelse. Før Jens Petter Gitlesen ble hedret, hadde prisen kun blitt delt ut to ganger tidligere: til Lars Ødegård og til den internasjonale funksjonshemmerettighetsforkjemperen Judith Heumann.

Med denne tildelingen føyer Jens Petter Gitlesen seg inn i rekken av personer som har satt varige spor i arbeidet for likestilling og menneskerettigheter for funksjonshemmede.

En bauta for utviklingshemmedes menneskerettigheter

Jens Petter Gitlesen viet store deler av livet sitt til kampen for utviklingshemmedes rettigheter. Gjennom sitt arbeid i organisasjonslivet, akademia og samfunnsdebatten løftet han fram saker som lenge fikk for lite oppmerksomhet. Han var særlig opptatt av selvbestemmelse, rettssikkerhet og likeverd. Derfor arbeidet han målrettet for at utviklingshemmede skulle få større innflytelse over egne liv og bedre vern av sine grunnleggende rettigheter.

Kjempet for beslutningsstøtte framfor vergemål

Et av områdene som sto Jens Petter Gitlesen særlig nær, var arbeidet med beslutningsstøtte. Han deltok i referansegruppen for Ulobas arbeid med beslutningsstøtteråd og var medlem av utvalget bak NOU 2019:14 om bruk av tvang og begrensninger overfor personer med utviklingshemming.

Gitlesen var tidlig ute med å rette søkelyset mot utfordringene knyttet til vergemål og manglende selvbestemmelse. Han mente dette representerte et alvorlig menneskerettighetsspørsmål og arbeidet aktivt for løsninger som styrket den enkeltes rett til å ta egne valg.

Et varig avtrykk

Jens Petter Gitlesens innsats har hatt stor betydning for utviklingen av funksjonshemmedes rettigheter i Norge. Arbeidet hans har inspirert organisasjoner, politikere og enkeltpersoner til å fortsette kampen for likestilling og menneskerettigheter.

Ulobas Ærespris post mortem er derfor ikke bare en heder til én person. Den er også en anerkjennelse av et livslangt arbeid for frihet, selvbestemmelse og likeverd.