Styremedlemmer i Løvemammaene mener BPA-utvalget og vi som har representert funksjonshemmede, setter barn og unge i fare og hindrer deres likestilling. Vi forstår godt usikkerheten og frykten. Nettopp denne erfaringen har vi tatt med oss inn i utvalgsarbeidet. Vi vil derfor takke for reaksjonen og er glade for samtalene og innspillene vi har fått.

Av Vibeke Marøy Melstrøm, Sonja Tobiassen, Sverre Fuglerud og Tove Linnea Brandvik, medlemmer av BPA-utvalget.

Mange funksjonshemmede kjenner på den frustrasjonen Løvemammaene beskriver. Hver dag møter vi et system der vi må kjempe for rettigheter som burde være en selvfølge. Vi må klage, argumentere og forsvare behovene våre. Det tar tid og krefter. Derfor er det viktig å diskutere hvordan BPA kan bli bedre.

BPA-utvalget er ikke enig om alt

Det kan være vanskelig å forstå BPA-utredningen. Flere av forslagene som omtales som utvalgets samlede forslag, har faktisk bare støtte fra et mindretall av medlemmene. På flere viktige områder mener flertallet noe annet.

For eksempel mener et flertall at staten bør forvalte BPA. Flertallet ønsker også at BPA flyttes ut av helse- og omsorgstjenesteloven. Likevel presenteres flere av mindretallets forslag som utvalgets hovedforslag. Dette påpekte vi også da utredningen ble levert til departementet.

Vi fire funksjonshemmede medlemmene av utvalget har derfor lagt fram et eget lovforslag. Målet er enkelt: Alle skal ha rett til den assistansen de trenger. Samtidig skal den enkelte selv, eller sammen med foreldre og nærstående, kunne avgjøre hvilken kompetanse assistentene trenger.

Derfor må BPA få et eget lovverk

I dag ligger BPA under helse- og omsorgstjenesteloven. Det påvirker hvordan kommunene vurderer ordningen. Kommunene må nemlig ta stilling til hva som er «forsvarlige og nødvendige» tjenester innen helse og omsorg. Resultatet er ofte at kommunene får stor makt over hvordan assistansen skal brukes.

Derfor mener vi at BPA bør reguleres i et eget lovverk. På den måten kan BPA bli det likestillingsverktøyet ordningen er ment å være. Samtidig kan funksjonshemmede få større kontroll over egen hverdag.

Den enkelte må bestemme

På dette punktet er vi enige med Løvemammaene. Det må være opp til den enkelte å vurdere behovet for fagkompetanse. Likevel mener vi at dette er vanskelig å få til så lenge BPA er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven.

Derfor ønsker vi en løsning som gir mer makt til funksjonshemmede selv. Det gjelder også foreldre og andre som bistår i arbeidsledelsen. Målet er at flere skal få den assistansen de faktisk trenger. Samtidig skal dette ikke svekke retten til helse- og omsorgstjenester.

BPA må tilpasses ulike behov

Alle mennesker er forskjellige. Derfor må BPA-ordninger også være forskjellige. Noen trenger assistenter med opplæring i spesifikke oppgaver. Andre har behov som krever andre typer kompetanse.

Derfor mener vi at brukerne må ha reell valgfrihet. Ulike leverandører kan tilby ulike løsninger. Det gjør det mulig å velge den ordningen som passer best for den enkelte.

Assistentene må kunne utføre nødvendige oppgaver

Vi er helt enige i at assistenter skal kunne bistå med oppgaver som stomi, sondeernæring, medisiner og andre helseoppgaver i hjemmet. Dette bygger også på våre egne erfaringer.

En av oss har for eksempel assistenter som er lært opp til kateterisering. Når kateteret skal skiftes, skjer det på sykehus. Dermed er det brukeren selv som avgjør hvordan assistentene skal brukes, hvilken opplæring de trenger, og når spesialisthelsetjenesten skal involveres.

Dette prinsippet er viktig. Funksjonshemmede må selv kunne definere hvilken kompetanse assistentene trenger for å utføre oppgavene på en trygg måte. Erfaringene våre viser at faste og godt opplærte assistenter gir både trygghet, kvalitet og selvbestemmelse.

BPA må følge vedtakseier, også på sykehus

Løvemammaene har uttrykt skuffelse over at assistenter ikke automatisk skal kunne være med på sykehus. Her er det viktig å presisere at dette ikke er vårt forslag. Tvert imot har vi levert en egen dissens fordi vi er uenige i dette synet.

Vi mener at assistansen skal følge brukeren dit behovet finnes. Det gjelder også under opphold i spesialisthelsetjenesten. Derfor har vi lagt dette til grunn i vårt eget lovforslag.

Nå starter det viktige arbeidet

Løvemammaene mener at vårt forslag er urealistisk fordi kommunene fortsatt skal ha en rolle i ordningen. Vi mener derimot at lovforslaget inneholder tydelige rammer som vil styrke rettighetene til BPA-brukere. Forslaget bygger på erfaringer fra mennesker som lever med disse utfordringene hver dag.

Samtidig erkjenner vi at BPA-utvalgets arbeid kunne vært bedre på flere områder. Vi skulle gjerne sett flere unge funksjonshemmede og flere foreldre representert i utvalget. Det ville styrket kunnskapsgrunnlaget.

Nå er utredningen levert. Dermed går arbeidet videre til høringer og politiske prosesser. Vi ser fram til gode diskusjoner med alle som er opptatt av BPA. Målet er det samme: en BPA-ordning som sikrer selvbestemmelse, frihet og likestilling for funksjonshemmede.lvbestemmelse og likestilling.