I dag markerer vi en viktig seier for funksjonshemmedes menneskerettigheter i Norge. Regjeringen har kunngjort at den vil legge fram et lovforslag om å ta inn FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) i menneskerettsloven. Konvensjonen skal dermed få samme status som kvinne- og barnekonvensjonen.

Lovforslaget skal etter planen legges fram for Kongen i statsråd 29. august. Det er tidligere enn regjeringen selv varslet da arbeidet ble annonsert tidligere samme år.

Hva betyr CRPD i menneskerettsloven?

Norge ratifiserte CRPD i 2013. Likevel har konvensjonen ikke hatt samme juridiske tyngde som flere andre menneskerettighetskonvensjoner. Det har gjort det vanskeligere for funksjonshemmede å bruke konvensjonen som vern mot diskriminering og menneskerettighetsbrudd.

Når CRPD tas inn i menneskerettsloven, styrkes beskyttelsen av funksjonshemmedes rettigheter i Norge.

Et viktig steg for likestilling

– Dette kunne og burde vært gjort for lenge siden. Men i dag er vi glade og stolte. Det er et viktig steg videre for funksjonshemmedes menneskerettigheter, sier Stig Morten Skjæran, generalsekretær i Uloba.

Han understreker at saken handler om mer enn jus. Når CRPD blir en del av menneskerettsloven, blir det tydeligere at funksjonshemmede har rett til å delta fullt ut i utdanning, arbeidsliv, politikk og kultur. Det styrker også arbeidet for reell selvbestemmelse og valgfrihet.

BPA og retten til selvbestemmelse

CRPD slår fast at funksjonshemmede har rett til frihet, likeverd, selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet. Artikkel 19 understreker retten til å leve selvstendig og være en del av samfunnet på lik linje med andre. For Uloba er dette tett knyttet til BPA.

– For oss i Uloba er det avgjørende at BPA forankres i CRPD. Det er gjennom BPA at mange av oss kan leve frie liv og være likestilte borgere, sier Stig Morten Skjæran.

Kampen er ikke over

Selv om regjeringens beslutning er et historisk gjennombrudd, gjenstår den politiske behandlingen.

– Nå er det viktig hvordan Stortinget vedtar at CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven. Det handler ikke bare om å si ja, men om å sikre at konvensjonen får reell betydning i praksis, sier Stig Morten Skjæran.

En seier bygget på mange års arbeid

Veien fram til dagens gjennombrudd har vært lang. Uloba og mange andre organisasjoner har gjennom flere år arbeidet politisk, juridisk og folkelig for å få CRPD inn i menneskerettsloven. I 2022 leverte organisasjonene nesten 30 000 underskrifter til støtte for kravet.

Nå har regjeringen lyttet. Neste steg er at Stortinget vedtar lovforslaget.

Likestilling er en menneskerett. Derfor må CRPD inn i menneskerettsloven