Flere funksjonshemmede i Trondheim opplever nå store endringer i sine BPA-ordninger. Kommunen reduserer eller fjerner borgerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer som har vedtak under rettighetsgrensen på 25 til 32 timer i uken.

Kuttene har skapt sterke reaksjoner. Både Norges Blindeforbund og Fremskrittspartiet mener konsekvensene for den enkelte kan bli alvorlige.

Ny BPA-strid i Trondheim

Dette er ikke første gang BPA skaper debatt i Trondheim. Tidligere i år oppstod det konflikt da kommunen la ut en BPA-kontrakt med så lave satser at flere seriøse leverandører mente de ikke kunne levere tjenestene forsvarlig.

Etter press fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet ble prisen justert. Nå møter kommunen kritikk på nytt.

Administrasjonen begrunner BPA-kuttene med økte kostnader og behov for bedre kontroll over utgiftene.

Reagerer på at BPA erstattes med hjemmetjenester

Maria Alseth (FrP), leder av Helse- og velferdskomiteen i Trondheim kommune, reagerer kraftig på utviklingen.

Hun mener det er problematisk at BPA-vedtak erstattes med hjemmetjenester og støttekontakt, selv når tjenestemottakerne selv sier at BPA gir langt større mulighet til å leve frie og selvstendige liv.

Mange BPA-brukere er avhengige av assistansen for å kunne arbeide, studere og delta i samfunnet på lik linje med andre.

Alseth vil derfor løfte saken til behandling i både bystyret og Helse- og velferdskomiteen.

Blindeforbundet slår alarm

Lise Gunn Eskeland i Blindeforbundet Trøndelag har sendt en sterk reaksjon til kommunen.

Hun peker på at flere personer som har hatt BPA i mange år, nå får redusert timetallet eller mister BPA helt. Dette gjelder særlig personer med vedtak under den rettighetsfestede grensen.

Blinde og svaksynte har blant annet fått beskjed om å bruke robotstøvsuger og netthandel som alternativer til personlig assistanse.

Opplever at hverdagen er snudd på hodet

Terje Hegli fra Trondheim er en av dem som rammes.

Han har tidligere hatt åtte timer BPA i uken. Selv om timetallet var begrenset, opplevde han at ordningen fungerte godt.

Etter at BPA ble erstattet med praktisk bistand og støttekontakt, mener han at hverdagen er blitt betydelig vanskeligere.

Hegli opplever at kommunen ikke forstår forskjellen mellom BPA og tradisjonelle helse- og omsorgstjenester. Han har derfor valgt å klage på vedtaket.

BPA handler om frihet og likestilling

BPA er ikke bare en tjeneste. For mange funksjonshemmede er BPA et verktøy for å kunne leve selvstendige liv, delta i arbeidslivet og være en aktiv del av samfunnet.

Når BPA reduseres eller fjernes, kan konsekvensen bli mindre frihet, mindre deltakelse og dårligere likestilling.

Uloba følger utviklingen i Trondheim tett og vil holde arbeidsledere og BPA-brukere oppdatert om saken.