Systematisk rasjonering av frihet: Slik svikter kommunene funksjonshemmede
Mange funksjonshemmede nektes assistansen de trenger for å leve frie og likestilte liv. Kommunenes strenge rasjonering av Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) fører til sosial isolasjon og utenforskap. Det er nødvendig at staten overtar som BPA-forvalter for å sikre funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Hovedfunn fra Tilstandskartleggingen 2026
386 funksjonshemmede deltok i vår spørreundersøkelse i januar 2026. Tallene viser klart at mange nektes de assistansetimene de trenger for å være sjef i eget liv.
Systemsvikt i kommunene: BPA-søkere får sjeldent informasjon og tilbys ofte tradisjonelle omsorgstjenester. Kommunene rasjonerer assistansetimer, utvanner borgerstyringen og ignorerer i flere tilfeller statens klagebehandling. Rettssikkerheten undergraves.
Rasjonering skaper isolasjon: Det er nødvendig at staten overtar som BPA-forvalter for å sikre funksjonshemmedes menneskerettigheter. Rasjonering fører derimot til sosial isolasjon, utmattelse og stenger funksjonshemmede ute fra utdanning og arbeid.
Statlig ordning fungerer bedre: Funksjonsassistanse gjennom Nav er avgjørende for yrkesdeltakelse. Nav innvilger stort sett assistansetimene som trengs. Flere rapporterer imidlertid at Nav og kommunene ikke legger til rette for at funksjonsassistanse og BPA skal fungere godt sammen. De fleste krever derfor én samlet statlig assistanseordning.
Trygg helseassistanse i egen regi: En stor majoritet får assistanse til å ivareta helsen av sine personlige assistenter. Arbeidslederen gir som oftest selv opplæringen. De fleste assistentene er ufaglærte. Nesten alle opplever tjenesten som trygg og sikker, og slår fast at BPA gir dem makten over egen helse.
Utenforskap tross utdanning: Utdanningsnivået er høyt. Likevel står over halvparten i arbeidsfør alder i et ufrivillig utenforskap med lav inntekt. Lave forventninger fra samfunnet og BPA-rasjonering bidrar til dårlige levekår og sosial isolasjon.
Nøkkeltall
- 72 % fikk ikke informasjon om BPA fra kommunen før de søkte.
- 58 % har klaget på minst ett kommunalt BPA-vedtak.
- 29 % av dem med BPA har ikke et tilstrekkelig antall assistansetimer til å dekke behovet.
- 55 % av respondentene i alderen 18 til 66 år befinner seg i et utenforskap utenfor utdanning og arbeidsliv.
- 51 % oppgir at de er sosialt isolert.
- 82 % får assistanse til å ivareta helsen fra sine personlige assistenter.
- 79 % av dem med funksjonsassistanse i arbeidslivet ønsker én felles assistanseordning forvaltet av staten.
Løsningen: Staten må ta ansvaret
Tilstandskartleggingen 2026 viser at mange kommuner ikke forvalter BPA i tråd med Stortingets intensjon. Funnene tyder på at staten må overta for å sikre funksjonshemmede rettssikkerhet og likestilling. Når BPA fungerer, gir ordningen betydelige positive effekter for deltakelse, helse og selvbestemmelse. Tallene viser klart og tydelig at et systemskifte er avgjørende for at vi skal få realisert våre grunnleggende menneskerettigheter.
Utdypende funn: Dette viser tallene bak rapporten
For deg som vil gå dypere i materialet, dokumenterer rapporten systematisk svikt i den kommunale forvaltningen. Funnene viser også det enorme potensialet som ligger i en statlig forankret BPA-ordning.
En forvaltning som uthuler rettighetene
Kommunene svikter sitt informasjonsansvar. Hele 72 prosent av personene fikk ikke informasjon om BPA fra kommunen før de søkte. Prosessen for å få assistanse er ofte en langvarig kamp mot systemet. 58 prosent har klaget på minst ett kommunalt BPA-vedtak. 41 prosent har måttet ta klagen helt til Statsforvalteren. Selv når funksjonshemmede får medhold fra staten, opplever mange at kommunen gjør små eller ingen endringer i vedtaket. I tillegg utvanner kommunene borgerstyringen. 35 prosent har opplevd at kommunen legger begrensninger på hvordan de kan leve livet sitt med BPA.
Arbeidsliv og levekår i utenforskap
Utdanningsnivået i gruppen er høyt. 43 prosent av de voksne har utdanning fra universitet eller høyskole. Til tross for dette deltar kun 29 prosent av funksjonshemmede mellom 18 og 66 år i det ordinære arbeidslivet. 55 prosent befinner seg i et utenforskap hvor de verken er under utdanning, i betalt jobb, eller mottar alderspensjon. Funnene peker på at lave forventninger fra samfunnet utgjør en massiv barriere. 68 prosent opplever at samfunnet rundt ikke forventer at de skal bidra til fellesskapet. Økonomisk sliter mange. 46 prosent av de voksne hadde en årsinntekt på under 361 000 kroner.
Funksjonsassistanse viser at statlig styring fungerer
Kontrasten mellom kommunal og statlig forvaltning er slående. Blant personene som har statlig funksjonsassistanse gjennom Nav, er tilfredsheten høy. 90 prosent er helt enige i at Nav innvilger et tilstrekkelig antall assistansetimer for at de kan utføre arbeidet på en god måte. Samtidig opplever 30 prosent i denne gruppen at de er helt uenige i at kommunen og Nav legger godt til rette for at ordningene fungerer sammen i hverdagen. Kravet er derfor tydelig: 79 prosent av de spurte med funksjonsassistanse ønsker én felles, statlig forvaltet ordning.
Trygg helseassistanse i egen regi
Tilstandskartleggingen viser at BPA-modellen med borgerstyring og en stabil assistentgruppe er godt egnet til å løse helserelaterte oppgaver, også der oppgavene er av mer avansert karakter. Hele 82 prosent av respondentene får helserelatert assistanse fra sine personlige assistenter, og ordningen gjør at en stor majoritet kan bestemme hvordan de skal ivareta helsen sin. Over halvparten oppgir at assistentene ikke har helsefaglig utdanning. I tre av fire tilfeller gir arbeidslederen eller en annen tilknyttet BPA-ordningen opplæring i hvordan gjennomføre den helserelaterte assistansen. Nesten alle som får assistanse til å ivareta helse oppgir at den blir utført på en trygg og sikker måte.
