Likeverdsreformen lover større deltakelse, frihet og livsutfoldelse for barn og familier med sammensatte behov. Det er gode mål. Likevel er det vanskelig å tro på reformviljen når regjeringen samtidig lar være å gjennomføre de viktigste likestillingstiltakene for funksjonshemmede.

Gode mål er ikke nok

«Barn og familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, skal oppleve et samfunn som stiller opp, og som gir alle mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse.»

Det står det i innledningen til Likeverdsreformen, som regjeringen la frem før påske.

I Vårt Land sist helg skrev Erna Solberg, Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad at ingen barn, unge eller deres familier skal føle seg som en byrde.

Les debattinnlegget «Et samfunn med bruk for alle» (lenke).

Dette er mål vi støtter. Vi heier på tiltak som skal gjøre det lettere å være sjef i eget liv. Vi støtter også forslag om barnekoordinator og arbeidet med å styrke BPA som et likestillingsverktøy. At reformen viser til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD), er også positivt.

Likevel mangler det viktigste grepet

Hvis regjeringen virkelig ønsker likestilling for funksjonshemmede, burde første steg være å inkorporere CRPD i norsk lov. Dette er et grep som ville gitt konvensjonen en sterkere juridisk stilling og sikret bedre vern av funksjonshemmedes rettigheter.

I dag er både Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen innarbeidet i menneskerettsloven. CRPD har ikke den samme statusen. Derfor blir det vanskelig å se hvordan Likeverdsreformen alene skal sikre den endringen funksjonshemmede trenger.

CRPD er nøkkelen til reell likestilling

CRPD slår fast at funksjonshemmede skal kunne velge hvor og hvordan de vil bo. Den understreker retten til selvbestemmelse, deltakelse og likestilling. Disse prinsippene er også grunnlaget for BPA som likestillingsverktøy. Når CRPD ikke gis sterkere forankring i norsk lovverk, svekkes muligheten til å gjøre disse rettighetene til virkelighet.

Dette ber Uloba regjeringen om

I høringsuttalelsen til Likeverdsreformen ber Uloba om at myndighetene:

• inkorporerer CRPD i menneskerettsloven
• anerkjenner funksjonshemmede som likestilte borgere
• etablerer en enhetlig BPA-lovgivning basert på CRPD
• sikrer opplæring av barnekoordinatorer i tråd med likestillingsperspektivet
• lovfester barnekoordinatorordningen utenfor helselovgivningen

Disse tiltakene vil bidra til å flytte politikken fra omsorgstenkning til likestillingstenkning.

BPA må være et likestillingsverktøy

For mange funksjonshemmede er BPA avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid, familieliv og samfunnsliv. Skal BPA fungere etter hensikten, må ordningen bygge på menneskerettighetene og gi den enkelte reell kontroll over eget liv. Det krever mer enn gode formuleringer i en reform. Det krever konkrete politiske endringer.

Reell likestilling krever handling

Det er lett å si at alle mennesker har samme verdi. Det er vanskeligere å gjennomføre politikken som gjør likestilling mulig i praksis. Likeverdsreformen inneholder flere positive ambisjoner. Men så lenge de mest effektive likestillingstiltakene uteblir, er det grunn til å stille spørsmål ved reformviljen.

Først når myndighetene er villige til å sikre funksjonshemmede de samme rettighetene og valgmulighetene som andre borgere, kan vi snakke om reell likestilling.