Vi er stolte av det funksjonshemmede har oppnådd gjennom kampen for frihet og selvbestemmelse. Samtidig vet vi at funksjonshemmedes likestilling fortsatt ikke er oppnådd. Derfor må vi stå sterke og solidariske sammen.

Snart har vi digital stolthetsparade, der vi oppfordrer alle til å delta som stolte, sterke og synlige, slik vi også gjør når vi går i Oslos gater.

Les mer om Digital stolthetsparade (lenke).

Ideen til Stolthetsparaden fikk Uloba for 14 år siden, på en studietur til Chicago i USA. Der deltok Uloba-ansatte i en parade som feiret menneskeverd og mangfold og viste med største selvfølge at mennesker er forskjellige.

– I utgangspunktet var Stolthetsparaden en feiring, og så har den også blitt en tydelig politisk markering, beskriver Vibeke Marøy Melstrøm.

Dette sier hun i webinaret om Uloba som solidaritetsorganisasjon. Webinaret viser flere eksempler på solidaritetsarbeid:

• Solidarisk samarbeid mellom funksjonshemmede i flere land, som i det europeiske Independent Living-nettverket ENIL og med den amerikanske Independent Living-bevegelsen som har inspirert oss.
• Bente Skansgårds Independent Living-fond, som støtter prosjekter som fremmer Independent Living-ideologien, både i Norge og i utlandet.
• Den solidariske tanken bak Ulobas BPA, som Knut Flaaum beskriver slik:
  
  – Alle skulle kunne få det samme tilbudet uansett hvor de bodde, om de trengte mye eller lite opplæring og om de måtte ha mye eller lite veiledning.

Det handler om makt og ansvar

Knut Flaaum sammenligner Ulobas BPA med Posten, som sender brev hvor som helst i landet til samme pris.

Sammen med Vibeke Marøy Melstrøm beskriver han hvordan juridisk rammeverk og forvaltningen av BPA senere har utfordret BPA-ordningen. Velferdsmodellen, som har mange gode sider, inneholder lite av Independent Living-ideologien.

– Det handler om makt og ansvar, man skal kunne ta styring og bestemme i sitt eget liv, skal kunne gå inn i familieroller og gjøre det man ønsker. Men slik BPA er forankret i lovverket i dag, er dette gjort mer om til en måte å organisere de mer tradisjonelle kommunale tjenestene, sier Vibeke Marøy Melstrøm.

Denne utviklingen kjemper vi imot, ikke minst i Stolthetsparaden.

– Jo flere jeg ser i paraden, jo flere tenker jeg det er som stiller seg bak saken vår, sier Knut Flaaum.

Vi har oppnådd mye gjennom fellesskap og politisk kamp. Likevel gjenstår mye arbeid før funksjonshemmede har de samme mulighetene som andre. Derfor må vi fortsette å være stolte av hvem vi er, sterke i møte med motstand og solidariske med hverandre. Bare slik kan vi oppnå reell likestilling for funksjonshemmede.