Store forskjeller i BPA-praksis mellom bydelene

Bydelene i Oslo er svært ulike i sin BPA-praksis. Det betyr at funksjonshemmede i to bydeler i hovedstaden, kan få vidt forskjellige levekår. Mange funksjonshemmede våger ikke flytte til ny bydel, av frykt for å miste assistanse i hverdagen.

Forslaget om å etablere en BPA-sentral bestående av fagfolk og spesialister, er fremmet av Høyre-representanten Hassan Nawaz og er i tråd med forslaget fra revisjonsselskapet Ernst & Young.

Ernst & Young anbefaler endringer i BPA-systemet

Ernst & Young laget på bestilling fra Oslo kommune en rapport som satte søkelyset på bydelenes håndtering av BPA-saker. Revisjonsselskapet kom opp med en rekke forslag til forbedringer.

Byrådet i Oslo ønsker ikke å følge rådene fra Ernst & Young, men innstiller Bystyret til å fatte følgende vedtak:

«Bystyret tar saken om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – gjennomgang av praksis i Oslo kommune og tiltak for å sikre likebehandling til orientering.»

Byrådet foreslår at det på inneværende budsjett bevilges to millioner kroner til en generell økning av BPA-kunnskap i bydelene.

Politisk strid om BPA i Oslo

Forslaget om en sentral BPA-enhet har skapt politisk debatt i Oslo. Mens Høyre ønsker en ny organisering av BPA-behandlingen, har byrådet valgt å prioritere økt kompetanse om BPA i bydelene. Saken skal derfor bli gjenstand for videre politisk behandling i bystyret.

Saken skulle normalt kommet til behandling den 14. juni, men det foreligger et forslag om at saken utsettes. Denne viktige saken for funksjonshemmede i Oslo, kommer til behandling i august.

Etter det Uloba erfarer, er det enighet blant de borgerlige partiene om å kreve at det etableres en sentral BPA-enhet.

Spørsmålet er hva partiene Rødt, Senterpartiet og Folkets Parti vil stemme i saken?