Lillehammer kommune har valgt å holde Rådet for funksjonshemmede utenfor prosessen med utlysning og valg av tilretteleggere for borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er nok et eksempel på hvorfor BPA må flyttes ut av helselovgivningen og over til statlig forvaltning.

Funksjonshemmede ble ikke hørt

Kommunen har valgt å gjennomføre anbudsprosessen uten å involvere Rådet for funksjonshemmede. Etter Ulobas vurdering bryter dette med kommunens plikt til å sikre medvirkning i saker som har stor betydning for funksjonshemmede.

Samtidig har Lillehammer kommune valgt å avslutte samarbeidet med Uloba som tilrettelegger for BPA. Det er kommunens rett å velge BPA-tilretteleggere, men prosessen må gjennomføres i tråd med regelverket og med respekt for vår rett til medvirkning.

BPA er viktig for likestilling og deltakelse

BPA er et verktøy for frihet, likestilling og samfunnsdeltakelse. Ordningen gjør det mulig for funksjonshemmede å studere, arbeide, stifte familie og delta aktivt i lokalsamfunnet. Derfor får valg av BPA-tilretteleggere store konsekvenser for mange menneskers hverdag.

Når kommunen tar beslutninger om BPA uten å involvere funksjonshemmede selv, svekkes både tilliten til prosessen og muligheten til å få gode løsninger.

Kommunen har plikt til å involvere rådet

Kommuneloven og medvirkningsforskriften stiller klare krav til medvirkning fra funksjonshemmede gjennom de kommunale rådene. Rådene skal få saker så tidlig at de faktisk kan påvirke utfallet. Kommunen skal ikke bare informere rådene etter at den har tatt avgjørelsene. Kommunen skal gi rådene mulighet til å komme med innspill før den fatter vedtak. Det er nettopp dette som sikrer reell medvirkning.

Når Lillehammer kommune involverte ikke Rådet for funksjonshemmede i prosessen, oppstår det spørsmål om kommunen har oppfylt sine lovpålagte forpliktelser.

Ingen ideelle BPA-tilretteleggere valgt

Lillehammer kommune valgte andre aktører enn Uloba og JAG i den aktuelle konkurransen. Resultatet er at kommunen ikke vil la ideelle aktører tilby BPA i den nye avtaleperioden. Uloba er den største BPA-tilretteleggeren i Norge og leverer tjenester i nærmere 200 kommuner. At Uloba ikke ble valgt, er i seg selv ikke hovedproblemet. Det avgjørende spørsmålet er hvorfor funksjonshemmede og deres representanter ble holdt utenfor prosessen.

Derfor må BPA flyttes til staten

Saken i Lillehammer illustrerer et større problem. Når kommunene forvalter BPA som en helse- og omsorgstjeneste, blir ordningen sårbar for lokale prioriteringer og ulik praksis. Uloba har lenge ment at BPA må flyttes ut av helselovverket og over til statlig forvaltning. Bare slik kan funksjonshemmede få like rettigheter og reell innflytelse uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Vi forventer at kommunen rydder opp

Lillehammer kommune bør nå gjennomgå prosessen og sikre at kravene til medvirkning blir fulgt. Kommunene skal lytte til funksjonshemmede uten at de først må kjempe for innflytelse.

BPA handler om levekår, selvbestemmelse og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor må Lillehammer kommune involvere funksjonshemmede når den tar beslutninger som påvirker deres hverdag.