Kristiansund kommune vil innføre dagbøter ved uteblitt assistanse i BPA-ordninger. Selv om tiltaket kan framstå som et grep for bedre kvalitet, mener vi det i praksis svekker funksjonshemmedes selvbestemmelse og tilliten til dem som leder sine egne assistanseordninger.

Hva handler saken om?

I sine konsesjonsvilkår for BPA ønsker Kristiansund kommune å innføre dagbøter dersom assistanse uteblir. Kommunen begrunner dette med behovet for kvalitet og stabilitet i tjenestene. Problemet er at konsekvensene av et slikt tiltak rammer selve grunnideen i BPA. BPA bygger på at funksjonshemmede selv skal kunne styre sin assistanse og ta ansvar for hvordan ordningen organiseres.

BPA handler om selvbestemmelse

Borgerstyrt personlig assistanse er utviklet for å gi funksjonshemmede frihet og kontroll over eget liv.

Gjennom BPA bestemmer den enkelte:

• hva assistansen skal brukes til
• når assistansen skal gis
• hvor assistansen skal gis
• hvem som skal være assistent

Denne formen for selvbestemmelse er en viktig grunn til at BPA fungerer som et likestillingsverktøy.

Arbeidsledelse er en del av BPA

Når en person har BPA, innebærer det også et ansvar for å lede egen assistanseordning.

Det betyr blant annet å:

• rekruttere assistenter
• gjennomføre intervjuer
• lage arbeidsplaner
• planlegge ferievikarer
• sikre tilstrekkelig bemanning

Dette er oppgaver som krever både planlegging og ansvarlighet. Derfor er arbeidsledelse en sentral del av BPA-modellen.

Dagbøter sender et feil signal

Når kommunen innfører dagbøter ved uteblitt assistanse, sender det samtidig et signal om at funksjonshemmede ikke kan stole på egne vurderinger eller håndtere arbeidslederrollen på en forsvarlig måte. Det er nettopp dette som gjør forslaget problematisk. I stedet for å styrke BPA som likestillingsverktøy, bidrar tiltaket til mer kontroll og mindre tillit.

BPA følger allerede arbeidslivets regler

Assistenter i BPA-ordninger er ansatt på samme måte som andre arbeidstakere. Forholdet mellom arbeidsgiver, arbeidsleder og assistent reguleres av ordinære regler i arbeidslivet. Dersom en assistent ikke møter på jobb, finnes det allerede regler og mekanismer som håndterer dette. Derfor er det vanskelig å se hvorfor BPA-ordninger skal møtes med ekstra sanksjoner som ikke gjelder andre deler av arbeidslivet.

Pandemien viste betydningen av god arbeidsledelse

Under pandemien har mange BPA-arbeidsledere vist hvor viktig planlegging og beredskap er. Gjennom god organisering, bruk av vikarer og fleksible løsninger har mange klart å opprettholde assistansen selv når ansatte har vært syke eller i karantene. Dette viser at funksjonshemmede tar arbeidslederrollen på alvor og håndterer krevende situasjoner på en ansvarlig måte.

BPA i Kristiansund må bygge på tillit

BPA fungerer best når ordningen bygger på tillit til den som mottar assistansen. Funksjonshemmede må få mulighet til å ta ansvar for egne liv og egne ordninger. Dersom kommunene møter dette med kontrolltiltak og sanksjoner, risikerer vi å svekke selve grunnlaget for BPA. Det som trengs, er ikke mer mistillit. Det som trengs, er større respekt for funksjonshemmedes kompetanse, ansvar og rett til selvbestemmelse.

Derfor reagerer Uloba

Uloba mener at dagbøter ved uteblitt assistanse er feil virkemiddel.Forslaget utfordrer de grunnleggende prinsippene i BPA og vitner om manglende tillit til funksjonshemmede som arbeidsledere. Derfor har Uloba tatt kontakt med politikere i Kristiansund for å gjøre dem oppmerksomme på konsekvensene av dette forslaget.

BPA skal gi frihet og selvbestemmelse. Den må ikke utvikles til et system som begrenser nettopp disse verdiene.