Inkorporering av CRPD i norsk lov var tema da det juridiske ekspertutvalget leverte utredningen sin 15. januar 2024. Flertallet anbefalte at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) tas inn i menneskerettsloven. Utredningen ble overlevert til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Nå vil vi, med rapporten som grunnlag, ta arbeidet for å sikre funksjonshemmedes menneskerettigheter, ett skritt videre. Så skal vi jobbe for å inkorporere konvensjonen.

Dette sa Kultur og likestillingsminister Lubna Jaffery da hun fikk overlevert utvalgets utredning mandag 15. januar. 

Arbeidet skal gjøres raskt, sa Jaffery til Uloba i etterkant av overleveringen. Ambisjonen er å få inkorporering av CRPD stortingsbehandlet i inneværende stortingsperiode.

Flertallet anbefaler inkorporering av CRPD

Det juridiske ekspertutvalget var delt i synet på inkorporering av CRPD. Flertallet, høyesterettsdommer Hilde Indreberg og professor Kjetil Mujezinović Larsen, anbefalte menneskerettsloven. Mindretallet, tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, anbefalte at CRPD ikke inkorporeres. Dersom konvensjonen likevel skulle inkorporeres, mente han at den burde tas inn i likestillings- og diskrimineringsloven.

Uloba støtter inkorporering av CRPD i menneskerettsloven

Det er ingen vei utenom. Konvensjonen må inn i Menneskerettsloven på samme måte som Kvinne- og Barnekonvensjonen.

Generalsekretær i Uloba, Vibeke Marøy Melstrøm. 

– Vi mener det er selvsagt at konvensjonen må tas inn i Menneskerettsloven, og gi en garanti for at vi får samme rettigheter som alle andre, sier Melstrøm.

I forbindelse med overrekkelsen sa statsråd Lubna Jaffery at det burde være en selvfølge at alle kan leve likestilte liv. Det er det ikke i dag. Hun vil derfor nå jobbe for å ta konvensjonen inn i norsk lov.

Utvalgets leder var tydelig på at hensyn til det kommunale selvstyret ikke er en begrunnelse for å sette til side funksjonshemmedes rettigheter, og viste til at det arbeides med lov om beslutningsstøtte for å sikre selvbestemmelse for alle.

Uloba er en ideell virksomhet eid, styrt og ledet av funksjonshemmede med assistansebehov.

 Når konvensjonen nå tas inn i norsk lov vil vi få en rettslig forankring av de likestillingsverktøyene Uloba har utviklet gjennom 30 år: Assistanse til funksjonshemmede og Beslutningsstøtte som alternativ til vergemål. Det vil forandre hverdagen til mange tusen mennesker i hele Norge.

Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba.

Funksjonshemmedes medvirkning i CRPD-arbeidet

For Uloba handler inkorporering av CRPD også om funksjonshemmedes medvirkning i arbeidet med lovgivningen. Melstrøm viser også til at i utformingen av lovgivning på dette området skal funksjonshemmedes interesser særlig vektlegges. Dette er en forpliktelse Norge har etter artikkel 4.3 i konvensjonen. 

– Vi forutsetter derfor at regjeringen og stortinget nå hører på hva vi funksjonshemmede og våre organisasjoner har å si, sier hun. 

Mange funksjonshemmede har ventet lenge på at CRPD skal tas inn i lovverket. I forkant av etableringen av utvalget fikk regjeringen et opprop signert av mer enn 30 000 om at konvensjonen må tas inn i norsk lov og Menneskerettsloven. CRPD innebærer ikke at funksjonshemmede skal få nye rettigheter, men skal gjøre det mulig for funksjonshemmede å realisere de samme menneskerettigheter som alle andre. Det har nå gått mer enn ti år siden Norge ratifiserte konvensjonen, og flere offentlige utvalg samt Likestillings- og diskrimineringsombudet har vist til viktigheten av at konvensjonen blir norsk lov og tas inn i Menneskerettsloven. 

– Vi forventer at Likestillingsminister Lubna Jaffery vil handle raskt for å bringe saken til Stortinget og få den behandlet i inneværende stortingsperiode, sier generalsekretær i Uloba, Vibeke Marøy Melstrøm.