Alle barn har rett til å delta i kunst, kultur og fritidsaktiviteter. Likevel møter mange funksjonshemmede barn barrierer som hindrer dem i å ta del i tilbud som andre barn tar for gitt. Derfor ber Uloba myndighetene om å styrke rettighetene og fjerne hindrene.

Kultur og fritid er en menneskerett

Kunst, kultur og fritidsaktiviteter er viktige arenaer for læring, mestring og fellesskap. For mange barn er dette steder der vennskap utvikles og interesser får blomstre. Funksjonshemmede barn har de samme rettighetene som alle andre barn til å delta på disse arenaene. Dette er slått fast både i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) og i Barnekonvensjonen. Likevel opplever mange barn at manglende assistanse og utilgjengelige løsninger begrenser muligheten til å delta.

Her kan du lese stortingsmeldingen (lenke).

Funksjonshemmede barn møter samfunnsskapte barrierer

Utfordringen handler ikke om barnas funksjonsnedsettelser. Utfordringen handler om barrierer i samfunnet. Når barn ikke får tilstrekkelig assistanse eller nødvendige tilrettelegginger, blir de ofte utestengt fra kultur- og fritidstilbud. Dette kan føre til mindre deltakelse, færre muligheter for sosial utvikling og redusert tilhørighet til nærmiljøet. Dersom målet er et inkluderende kulturliv, må disse barrierene identifiseres og bygges ned.

CRPD og Barnekonvensjonen forplikter Norge

CRPD artikkel 30 slår fast at funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet som andre barn til å delta i lek, fritidsaktiviteter, idrett og kulturliv. Norge har forpliktet seg til å følge disse prinsippene gjennom ratifiseringen av konvensjonen. Barnekonvensjonen understreker også barns rett til fritid, lek, kulturell deltakelse og personlig utvikling. Disse rettighetene gjelder alle barn, inkludert funksjonshemmede barn. Derfor må politiske tiltak og lovverk sikre reell deltakelse, ikke bare gode intensjoner.

BPA er en viktig forutsetning for deltakelse

For mange funksjonshemmede barn er BPA avgjørende for å kunne delta i kunst, kultur og fritidsaktiviteter. BPA gir barn og familier større innflytelse over hvordan assistansen organiseres. Dette gjør det lettere å delta på aktiviteter i nærmiljøet, være sammen med venner og utvikle selvstendighet. Uloba mener derfor det er problematisk at BPA i liten grad omtales i stortingsmeldingen om kunst og kultur for barn og unge.

Hvorfor BPA fungerer bedre enn tradisjonelle tjenester

Mange barn får tilbud om tjenester som støttekontakt, hjemmesykepleie eller avlastning. Selv om disse tjenestene kan være nyttige, gir de ofte ikke samme frihet og fleksibilitet som BPA. Assistanseordningen gjør det mulig å delta på aktiviteter når og hvor de skjer. Ordningen gir også barnet større selvbestemmelse og gjør det lettere å være en del av ordinære miljøer sammen med jevnaldrende. På denne måten bidrar BPA til inkludering fremfor segregering.

Dette ber Uloba myndighetene om

Uloba mener at myndighetene må:

• sikre at funksjonshemmede barns menneskerettigheter oppfylles
• anerkjenne funksjonshemmede barn som likestilte borgere
• etablere en enhetlig statlig BPA-ordning basert på CRPD
• bygge ned samfunnsskapte barrierer innen kunst, kultur og fritid

Disse tiltakene vil bidra til at flere barn får muligheten til å delta, lære og utvikle seg på lik linje med andre.

Likestilling starter med deltakelse

Når funksjonshemmede barn får tilgang til de samme kultur- og fritidstilbudene som andre barn, styrkes både selvstendighet, fellesskap og livskvalitet. Et inkluderende kulturliv handler ikke om særordninger. Det handler om å sikre at alle barn får muligheten til å delta. Funksjonshemmede barn må derfor få delta på kulturtilbud på lik linje med andre barn.

Uloba deltar på muntlig høring om stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele» 20. april. Her kan du følge med på høringen (lenke).