For funksjonshemmede handler BPA om retten til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Likevel ser vi gang på gang at BPA fremstilles som en kostnad, et problem eller et privilegium. Når slike framstillinger gjentas i offentligheten, bidrar de til å opprettholde holdninger som begrenser funksjonshemmedes muligheter til selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse.

BPA er et likestillingsverktøy

BPA ble etablert for å gi funksjonshemmede frihet til å styre eget liv. Likevel viser Ulobas Tilstandskartleggingen 2026 at kommunene fortsatt forvalter ordningen svært ulikt. Tilgangen til BPA avhenger i stor grad av hvor i landet du bor.

Rapporten dokumenterer at:

• 59 kommuner ikke hadde én eneste innbygger med BPA ved utgangen av 2025.
• Omtrent halvparten av voksne med assistansebehov står utenfor arbeid og utdanning
• Omtrent halvparten opplever sosial isolasjon.
• Mange får færre assistansetimer enn de trenger for å kunne delta i arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv.
• BPA er ordningen det klages mest på, og selv personer som får medhold hos Statsforvalteren opplever at vedtak ikke nødvendigvis endres.

Når virkeligheten ser slik ut, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor mange reagerer når BPA omtales på en måte som forsterker stereotypier eller reduserer ordningen til en budsjettpost.

Mediene har et ansvar

Lokalaviser spiller en viktig rolle i samfunnsdebatten. De setter dagsorden og bidrar til å forme opinionen. Nettopp derfor har mediene også et ansvar for å sikre at debatten om BPA bygger på fakta og kunnskap.

Når BPA framstilles som en belastning for kommunene, mangler ofte et sentralt perspektiv. Hva koster det når mennesker stenges ute fra arbeid, utdanning, organisasjonsliv og sosiale fellesskap?

Dette er spørsmål som altfor sjelden stilles.

BPA er en investering, ikke en utgift

Den samfunnsøkonomiske analysen (lenke) som Vista Analyse har gjennomført på oppdrag fra BPA-koalisjonen, utfordrer mange av de etablerte forestillingene om BPA. Analysen viser at BPA er en kostnadseffektiv måte å organisere assistanse på, og at ordningen samlet gir betydelige innsparinger sammenlignet med tradisjonelle kommunale tjenester.

Ifølge analysen kan en styrket BPA-ordning gi samfunnsøkonomiske gevinster på flere milliarder kroner, blant annet gjennom økt deltakelse i arbeid og utdanning. Rapporten konkluderer også med at statlig forvaltning av BPA vil bidra til mer likebehandling og bedre muligheter for deltakelse uavhengig av bosted. Dette står i sterk kontrast til fortellingen om BPA som først og fremst en økonomisk belastning.

Fra diskriminering til likestilling

Kritikken som nå rettes mot Fremover handler om hvordan funksjonshemmede blir omtalt i offentligheten, og om hvilken forståelse som får dominere debatten. Når funksjonshemmede beskriver diskriminering, bør reaksjonen være å lytte. Når forskning og kartlegging dokumenterer systematiske forskjeller, bør det føre til handling.

Tilstandskartleggingen 2026 viser at BPA fortsatt ikke fungerer som det likestillingsverktøyet Stortinget har ment at ordningen skal være.

Derfor trenger vi en offentlig samtale som bygger på kunnskap, ikke myter. Og derfor må både politikere og medier ta sitt ansvar for å sikre at funksjonshemmedes rett til frihet, selvbestemmelse og likestilling blir tatt på alvor.

Last ned hele Tilstandskartleggingen 2026

Ønsker du å gå i dybden på tallene og lese alle funnene fra årets undersøkelse? Dykk ned i rapporten og last den ned: Tilstandskartleggingen 2026 | Tall og fakta fra Uloba (lenke)