Denne uken omtalte også ABC Nyheter kritikken i kronikken «Norge krenker barnekonvensjonen!» (lenke), der advokat Geir Kjell Andersland spør hvordan et rikt land som Norge fortsatt kan svikte barna i samfunnet.

Store forskjeller mellom kommunene

FNs barnekomité kritiserer de store forskjellene i tjenestetilbudet barn møter avhengig av hvor de bor. Komiteen peker på at ulik tilgang til helse-, omsorgs- og velferdstjenester utfordrer barns rett til like oppvekstsvilkår. For funksjonshemmede barn er er dette en kjent virkelighet.

Ulobas Tilstandskartlegging 2026 viser at kommunenes forvaltning av BPA fortsatt varierer betydelig. Noen kommuner ser BPA som et verktøy for likestilling og deltakelse, mens andre først og fremst behandler ordningen som en ren omsorgstjeneste. Dette fører til at barns muligheter til å delta i familieliv, fritidsaktiviteter og sosialt fellesskap ofte avgjøres av postnummeret deres.

En barndom med færre muligheter

I Tilstandskartleggingens eget dypdykk om barn med assistansebehov beskrives hvordan mange barn og unge ikke får de assistansetimene de trenger. Når BPA rasjoneres, begrenses også barnas mulighet til å delta på lik linje med jevnaldrende.

Rapporten viser at mangel på tilstrekkelig assistanse ofte fører til at ansvaret skyves over på familien. Foreldre må dekke opp for tjenester som mangler, og mange barn opplever redusert frihet og færre muligheter til å være sammen med venner eller delta i fritidsaktiviteter. Sosial isolasjon trekkes frem som en konsekvens. Det handler om barns rett til deltakelse, selvbestemmelse og inkludering.

FN er bekymret for funksjonshemmede barn

Da FNs barnekomité vurderte Norges etterlevelse av barnekonvensjonen i 2025, var funksjonshemmede barn blant områdene der komiteen etterlyste særskilte tiltak og forbedringer. Funksjonshemmede barn ble løftet frem som en av gruppene hvor det er behov for raske og målrettede tiltak.

Kritikken samsvarer med erfaringene som kommer fram i Tilstandskartleggingen 2026. Tilgang til assistanse er avgjørende for om barn kan delta i skole, fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap på lik linje med andre barn. Når assistansen uteblir eller begrenses, svekkes muligheten til å leve et selvstendig og aktivt liv.

Når rettigheter blir et spørsmål om geografi

I kronikken i ABC Nyheter påpekes det at kommunale forskjeller rammer funksjonshemmede barn særlig hardt. Forfatteren viser til at Norge ikke bare utfordres av barnekonvensjonen, men også av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD)

Det er også et sentralt funn i Ulobas rapport. Gjennom flere år har Tilstandskartleggingen dokumentert at kommunenes praksis fører til ulik tilgang til BPA og dermed ulik tilgang til frihet, deltakelse og likestilling.

Barns rettigheter må tas på alvor

Kritikken fra FNs barnekomité bør være en vekker. Når funksjonshemmede barn fortsatt opplever at retten til deltakelse avhenger av hvor de bor, er det et tegn på at Norge ikke har lykkes med å omsette rettigheter til virkelighet.

Barns mulighet til å leve frie og likestilte liv kan ikke overlates til kommunale prioriteringer. Alle barn må ha tilgang til den personlige assistansen de trenger, uavhengig av bosted. Barns rettigheter er ikke oppfylt før også funksjonshemmede barn kan delta på lik linje med andre barn. Det er dette menneskerettighetene krever.

Last ned hele Tilstandskartleggingen 2026

Ønsker du å gå i dybden på tallene og lese alle funnene fra årets undersøkelse? Dykk ned i rapporten og last den ned: Tilstandskartleggingen 2026 | Tall og fakta fra Uloba (lenke)