Ulobas nye Tilstandskartlegging 2026 er den åttende undersøkelsen av levekårene til funksjonshemmede med assistansebehov. Rapporten gir et omfattende bilde av hvordan BPA fungerer i praksis, og konklusjonen er tydelig. Tilgangen til BPA avhenger fortsatt i stor grad av hvilken kommune du bor i.

Ingen vekst i BPA

Ved utgangen av 2025 hadde 4 450 personer BPA i Norge. Det er én person færre enn året før. Samtidig utgjør BPA bare 1,6 prosent av alle helse- og omsorgstjenester som gis til personer som bor hjemme.

Rapporten viser også at 59 kommuner ikke hadde én eneste innbygger med BPA ved utgangen av 2025. Dette illustrerer hvor ulikt ordningen praktiseres rundt om i landet.

Store kommunale forskjeller

Et av hovedfunnene i Tilstandskartleggingen 2026 er at politiske signaler om BPA oppfattes ulikt. Mens noen kommuner legger vekt på BPA som et likestillingsverktøy, ser andre fortsatt på ordningen først og fremst som en helse- og omsorgstjeneste. Dette bidrar til betydelige geografiske forskjeller.

Rapporten peker på at mange kommuner fortsatt prioriterer tradisjonelle helse- og omsorgstjenester fremfor BPA. Dette fører til at mennesker som ønsker å styre eget liv og egen assistanse, ikke alltid får muligheten.

Mange får ikke den assistansen de trenger

Tilstandskartleggingen viser at mange funksjonshemmede med assistansebehov får færre timer enn det som er nødvendig for å kunne studere, arbeide, delta i organisasjonsliv eller være sosialt aktive. Rapporten beskriver dette som en form for «rasjonert frihet».

Samtidig kommer det fram at kvinner, middelaldrende personer og mennesker med behov for mindre enn 25 timer assistanse per uke oftere nedprioriteres i kommunenes saksbehandling. Rapporten peker dermed på systematiske forskjeller i hvem som får tilgang til BPA og omfanget av assistansen.

Høy klagefrekvens på BPA

BPA er fortsatt blant tjenestene det klages mest på. I løpet av 2025 ble 548 BPA-saker ferdigbehandlet av statsforvalterne. Rapporten viser at selv når personer får medhold i en klage, blir vedtakene ikke nødvendigvis endret i praksis.

Flere av respondentene beskriver også opplevelser av formynderi og manglende selvbestemmelse i møte med kommunale tjenester.

Utenforskap og sosial isolasjon

Funnene tegner et alvorlig bilde av situasjonen for mange funksjonshemmede. Omtrent halvparten av voksne med assistansebehov står utenfor arbeid og utdanning. Like mange opplever sosial isolasjon. Ifølge rapporten er manglende tilgang til tilstrekkelig BPA en viktig forklaring på dette.

Når mennesker ikke får den assistansen de trenger, begrenses muligheten til å delta i arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv på lik linje med andre.

BPA må ut av helselovgivningen

Et sentralt budskap i Tilstandskartleggingen 2026 er at BPA må flyttes ut av helse- og omsorgslovgivningen dersom ordningen skal fungere som et reelt likestillingsverktøy. Rapporten konkluderer med at dagens organisering bidrar til ulik praksis, begrenset selvbestemmelse og forskjellsbehandling.

For Uloba handler BPA om friheten til å bestemme over eget liv.

«Jeg skal kunne bestemme hvem som assisterer meg med hva. Mitt liv, mitt valg.»

Sitat fra spørreundersøkelsen

Rapportene

Du kan laste ned og lese rapportene fra denne siden: Tilstandskartleggingen 2026 | Tall og fakta fra Uloba (lenke)