Ny strategi for likestilling: Gode ambisjoner, men frihet krever mer

Den nye strategien for likestilling av funksjonshemmede har gode ambisjoner. Nå må regjeringen sikre BPA som et reelt likestillingsverktøy.

, , ,
Stig Morten Skjæran  i Stolthetsparaden.
Stig Morten Skjæran i Stolthetsparaden. (Finn Ståle Felberg)

Regjeringen lanserte mandag 28. september sin nye strategi for likestilling av funksjonshemmede. Under lanseringen løftet kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery fram fire innsatsområder: demokrati og deltakelse, trygghet og vern mot diskriminering, et bedre virkemiddelapparat og et universelt utformet samfunn.

For Uloba er det positivt at regjeringen setter likestilling høyt på dagsordenen. Samtidig må strategier følges av konkrete tiltak som gir funksjonshemmede reell frihet, selvbestemmelse og mulighet til å delta på lik linje med andre.

Likestilling handler om mer enn helse

Et viktig signal i strategien er at politikken for funksjonshemmede i større grad forankres i menneskerettigheter og likestilling. Regjeringen viser til at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigherer (CRPD) nå er tatt inn i menneskerettsloven, og understreker at funksjonshemmedes rettigheter hører hjemme i kjernen av menneskerettighetsvernet. Dette er et viktig skritt.

Independent Living-bevegelsen har i flere tiår kjempet for at funksjonshemming skal forstås som et spørsmål om borgerrettigheter og samfunnsdeltakelse, ikke først og fremst som et helse- eller omsorgsspørsmål. Når regjeringen løfter menneskerettigheter og likestilling som grunnlag for politikken, peker den i samme retning.

Barrierene er fortsatt mange

Under lanseringen viste ministeren til flere av utfordringene funksjonshemmede møter i hverdagen: manglende kunnskap om rettigheter, diskriminering, dårlig koordinering mellom tjenester og utilstrekkelig universell utforming. Hun understreket at dette ikke er det Norge regjeringen ønsker.

Disse utfordringene kjenner Ulobas medlemmer godt. Mange opplever fortsatt å bli stengt ute fra arbeidsliv, utdanning, kultur, fritid og politisk deltakelse. Barrierene skyldes sjelden funksjonsnedsettelsen i seg selv. De skyldes samfunnets manglende tilrettelegging og holdninger som begrenser menneskers muligheter. Derfor er det avgjørende at arbeidet mot diskriminering styrkes.

BPA må være en del av løsningen

Et gjennomgående tema under lanseringen var behovet for deltakelse på alle samfunnsområder. Flere statsråder og statssekretærer pekte på inkludering i arbeidsliv, utdanning, fritid, transport og demokratiske prosesser.

Men det ble i liten grad snakket om det kanskje viktigste verktøyet mange funksjonshemmede har for å kunne delta på disse arenaene, nemlig borgerstyrt personlig assistanse (BPA). For mange er BPA forskjellen på å være tilskuer og deltaker. BPA gjør det mulig å studere, arbeide, stifte familie, engasjere seg politisk og delta i samfunnet på egne premisser.

Mot slutten av lanseringen understreket statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet at BPA er en livsviktig ordning for mange, og viste til at Ekspertutvalget for BPA skal legge fram sine anbefalinger i desember.

For Uloba blir dette et avgjørende veivalg. Hvis regjeringen mener alvor med målet om likestilling, må BPA styrkes som et likestillingsverktøy. Ordningen må gi mennesker frihet til å leve selvstendige liv, uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Deltakelse krever selvbestemmelse

Regjeringen løfter fram demokrati og likestilt deltakelse som et av strategiens viktigste innsatsområder. Det er et mål Uloba deler fullt ut.

Samtidig vet vi at deltakelse ikke kan vedtas gjennom strategidokumenter alene. For å delta må mennesker ha kontroll over egen hverdag. De må kunne bestemme hvor de vil bo, hvem de vil være sammen med, når de vil gå på jobb, studere eller reise. De må kunne leve som andre borgere.

Dette er kjernen i Independent Living-ideologien. Likestilling handler ikke om å bli ivaretatt. Likestilling handler om friheten til å bestemme over eget liv.

Nå begynner det viktigste arbeidet

Den nye strategien inneholder flere viktige og positive ambisjoner. Regjeringen erkjenner at funksjonshemmede fortsatt møter betydelige barrierer, og peker på behovet for mer kunnskap, bedre koordinering, sterkere vern mot diskriminering og økt universell utforming.

Men strategier skaper ikke likestilling alene. Det avgjørende blir om ambisjonene omsettes til handling. For funksjonshemmede mennesker i Norge handler dette ikke om politiske formuleringer. Det handler om retten til å leve frie og selvstyrte liv.

Uloba vil følge arbeidet tett og fortsette å kjempe for at likestilling ikke bare blir et mål i en strategi, men en realitet i hverdagen.

Les hele strategien her (lenke)