Regjeringens BPA-ekspertutvalg skal levere sin rapport i desember. Selv om det er helseministeren som skal motta rapporten, sier Jaffery til Handikappnytt at hun som kultur- og likestillingsminister vil følge arbeidet nøye.

– Det er positivt at ekspertutvalget tar innspillene på alvor. Nå forventer vi at de tør å foreslå de endringene som faktisk løser problemene. BPA må ut av helselovverket og bli det likestillingsverktøyet Stortinget har sagt at ordningen skal være, sier Martine Eliasson, politisk rådgiver i Uloba.

I vårt innspill til ekspertutvalget er vi tydelige på hva som må endres. BPA må handle om frihet, selvbestemmelse og likestilling. I dag forvaltes BPA som en kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det gjør at mange funksjonshemmede blir vurdert som pasienter, i stedet for som mennesker med rett til å bestemme over eget liv. Resultatet er store forskjeller mellom kommunene. Hvor mye assistanse du får, og hvordan BPA fungerer i praksis, avhenger ofte av hvor du bor.

Vi mener derfor at BPA må reguleres i en egen lov utenfor helse- og omsorgslovgivningen. Staten må ta ansvar for både finansiering og forvaltning. Da kan funksjonshemmede få de samme rettighetene, uansett hvilken kommune de bor i.

Uloba peker også på at BPA er en god investering. En analyse fra Vista Analyse viser at BPA ikke bare gir økt frihet og bedre livskvalitet. Ordningen er også mer samfunnsøkonomisk enn mange tradisjonelle tjenester, fordi flere kan delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Uloba forventer at ekspertutvalgets anbefalinger legger grunnlaget for en BPA-ordning som bygger på menneskerettigheter, likestilling og selvbestemmelse. Først da kan BPA bli det verktøyet ordningen var ment å være. Et verktøy til frihet og full samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede.