Tilstandskartleggingen 2019 viser hvordan kommunenes forvaltning av BPA påvirker funksjonshemmedes mulighet til likestilling, arbeid og samfunnsdeltakelse. Her finner du hovedfunnene og rapporten.
Hovedfunn fra Tilstandskartleggingen 2019 om BPA
- Det er et gap mellom Stortinget og regjeringen sin intensjon med BPA, og måten kommunene forvalter ordningen på. Dette ble tydelig kartlagt i Tilstandskartleggingen 2019.
- Veksten i antall BPA-ordninger har vært mer beskjeden enn det regjeringen forventet. Ved utgangen av 2019, fem år etter at Stortingets satsing på BPA skulle starte, har antall aktive BPA-vedtak økt med 624 eller 21 prosent. Tallene fremkommer tydelig i Tilstandskartleggingen 2019.
- På tross av rundskriv og brev fra statsråd Høie om at kommunene skulle legge til rette for BPA, hadde 74 kommuner ingen innbyggere med BPA ved utgangen av 2019. Denne situasjonen blir også fremhevet i Tilstandskartleggingen 2019.
- I 2019 omgjorde fylkesmennene hele 39 prosent av klagene på kommunenes BPA-vedtak, 110 av 281 klager. Dette resultatet er beskrevet i Tilstandskartleggingen 2019.
- 39 prosent av dem vi spurte opplever at kommunenes saksbehandling er i strid med intensjonen om å møte BPA-søkere som innbyggere som trenger assistanse for å bli likestilt. Tilstandskartleggingen 2019 belyser denne utfordringen.
- 37 prosent opplever at kommunenes saksbehandling er i strid med intensjonen om å innvilge tilstrekkelig assistanse til å sikre likestilling. Dette perspektivet trekkes frem i Tilstandskartleggingen 2019.
- Det er krevende å komme inn i arbeidslivet når man har et assistansebehov, men BPA er viktig for å få det til. Kun 27 prosent av dem vi spurte i arbeidsfør alder er i lønnet arbeid. 86 prosent av dem som står i lønnet arbeid, og som har BPA, mener BPA er avgjørende for at de kan stå i arbeid. Tilstandskartleggingen for året 2019 gir innsikt i disse tallene.
- Kvinner synes i særlig stor grad å oppleve utenforskap. Kvinnene i respondentgruppen har høyt utdanningsnivå, men lavere yrkesdeltakelse og inntekt enn menn. I denne sammenhengen har Tilstandskartleggingen 2019 identifisert temaet som sentralt.
- Unge voksne synes også å oppleve utenforskap. 18-39-åringene har relativt lavt utdanningsnivå og lav inntekt. To vesentlige forklaringer er at arbeidsavklaringspenger ikke bidrar til at flere unge med assistansebehov kan ta høyere utdanning, og at det ikke eksisterer en egen studieassistanseordning. Dette kommer også tydelig frem i Tilstandskartleggingen 2019.
