Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne vil organisere arbeidet mot diskriminering på en annen måte enn slik det er i dag. Hun vil se på ulike muligheter for å skille lovhåndhevingen fra pådriverarbeidet for likestilling og mot diskriminering. Derfor setter hun i gang en utredning av håndhevingsapparatet. Lovhåndheving er å passe på at loven blir fulgt. Ombudet får klager fra folk som mener at de blir diskriminert, og undersøker om noen av diskrimineringslovene er brutt. Pådriverarbeidet går ut på å gjøre flere bevisste på hva diskriminering er, påvirke folk til ikke å diskriminere og avdekke systemer som hindrer likestilling. I dag er det Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som har begge disse oppgavene. LDO jobber for å styrke diskrimineringsvernet, skape større bevissthet om likestilling og slik hindre at blant andre funksjonshemmede blir diskriminerte. Samtidig behandler LDO klager fra folk som har opplevd diskriminering.Ønsker sterkere håndheving – Jeg ønsker et sterkest mulig og tydelig uavhengig antidiskrimineringsapparat, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Derfor ser hun positivt på at Solveig Horne ønsker å styrke lovhåndhevingen på diskrimineringsfeltet. Det vil ministeren gjøre ved at de som skal håndheve diskrimineringslovene, skal få sanksjonsmuligheter. Ombudet har manglet disse mulighetene. – Det svir ikke nok å diskriminere, og de manglende sanksjonsmulighetene har bekymret meg lenge, sier Sunniva Ørstavik. – Vi ønsker også et ombud med en styrket lovhåndheverrolle, sier politisk leder Ann Kristin Krokan i Uloba. Uloba støtter seg til Stopp diskrimineringen, som mener at LDO fra starten burde hatt en sterkere håndheverrolle med vedtaksmyndighet, og at vi fikk en reell klagebehandling i to instanser for diskrimineringssaker.Nemnda som klageorgan – Et sterkt og nøytralt håndhevingsapparat vil gi et bedre diskrimineringsvern for alle, også for de funksjonshemmede, sier Solveig Horne til Uloba. – Utredningen tar sikte på å skille lovhåndheverrollen og pådriverrollen, slik at LDO rendyrkes som pådriverombud. Klager over brudd på diskrimineringslovgivningen kan behandles av Likestillings- og diskrimineringsnemnda dette vil på sikt gi et styrket håndhevingsapparat.En klar og ryddig ansvarsdeling vil være et viktig premiss for utredningen. Dette gir ikke den klagebehandlingen i to instanser som både Stopp diskrimineringen og Uloba kunne ønsket seg. I dag klages diskrimineringssaker først inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet, og uttalelsen derfra kan klages videre inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.Fordel å skille rollene Å skille pådriverrollen fra håndhevingsrollen er derimot noe Uloba og Stopp diskrimineringen ser som en fordel. -Det er svært problematisk at den samme instansen som går høyt på banen i likestillingspolitiske spørsmål også skal være en troverdig og nøytral håndhever, sier Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen. Det er nettopp slike signaler Solveig Horne begrunner utredningsarbeidet med. – Det vil være feil av meg å ikke ta disse signalene på alvor. Jeg ser at det er et klart behov for å vurdere endringer i håndhevingsapparatet på likestillings- og diskrimineringsområdet. Sunniva Ørstavik er usikker på rollen til det hun kaller et pådriverombud, og ser det som en fordel å være både pådriver og lovhåndhever. – Fordelen med det er at vi kan gjøre pådriverarbeid med tett bånd til enkeltsakene. Det er enkeltsakene som er med og skaper endringer, sier hun. Les pressemeldingen «Utreder håndhevingsapparatet».