– I løpet av mine leveår har jeg blitt frarøvet ansvar. Ansvar som jeg tviholdt på, men som glapp ut av hendene mine.
Det sa Ida Hauge Dignes fra Norges Handikapforbunds Ungdom i sin appell på Universitetsplassen. Hun fortalte om hvor stolt hun var over å bli storesøster som treåring. Men så ble hun mer og mer funksjonshemmet, og hun og lillebroren byttet liksom roller.
Lillebroren ble som en storebror
– Du ble som en storebror for meg. For i perioden da jeg gradvis mistet min funksjonsevne mistet jeg meg selv litt i samme slengen. Så lillebror, takk for at du tok på deg den rollen jeg ikke helt klarte fylle. Men det hadde ikke trengt å være sånn. For det å være funksjonshemmet er ikke sammenlignbart med det å være en dårligere storesøster.
Med BPA kan hun igjen ta det ansvaret som følger med å være storesøster. Derfor appellerte hun til politikerne om å la alle som trenger det, få BPA.
– La oss ta ansvar for vårt eget liv. La meg være den storesøsteren jeg ønsker å være.
En bredt sammensatt parade
Stillheten etter hennes appell var en kontrast til slagordene og trommeslagene som fylte Karl Johans gate like etterpå. Som vanlig gikk vi stolte, sterke og synlige, men denne gangen hadde vi mange flere med oss: politiske partier, Himmeljegerne, Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press, Fagforbundet, Norges Handikapforbunds ungdom med flere. Vi krevde frihet og likestilling NÅ, vi forlangte å få ta ansvar, kanskje med appellen fra Press’ Øystein Kolstad Kvalø i bakhodet:
– Det er fullstendig ugreit at funksjonshemmede blir fratatt ansvaret for eget liv, sa han.
Flere, kortere appeller om ansvar fikk vi på Jernbanetorget:
Ansvaret har de to søsknene Tillit og Forventning. Alle har vi ansvar for å synliggjøre oss som ressurser. Og hvor ligger ansvaret for at alle får de tjenestene vi har krav på?
Ta ansvaret!