(Dette innlegget sto i Porsgrunn Dagblad tirsdag 27. august, som en kommentar til en nyhetsartikkel om BPA-tilbudet i Bamble kommune.)
I Porsgrunn Dagblad fredag 23. august uttaler kommunalsjef Birgit Sannes i Bamble: «Vi krever at de som ansettes som personlige assistenter minimum er utdannet som helsefagarbeidere. Det er lovpålagt at kommunen står ansvarlig for å gi et forsvarlig omsorgstilbud og helsehjelp.»
Borgerstyrt personlig assistanse, BPA, handler ikke om omsorg og helsehjelp. BPA er praktisk assistanse til å utføre oppgaver som funksjonsnedsettelse eller samfunnsskapte barrierer forhindrer oss i å utføre selv. Assistentene er våre armer eller bein eller øyne eller stemme. Det er vi som bestemmer hva de skal gjøre, og vi har selv ansvaret for vårt eget liv og hva vi velger å gjøre i hverdagen.
Det står også i tariffavtalen for personlige assistenter, mellom Uloba – Independent Living Norge SA og Fagforbundet, at det å jobbe som assistent ikke krever noen formell fagkompetanse.
Like lite som du, Birgit Sannes, holder andre ansvarlige for din tannhygiene, for om du går til legen når du bør eller doserer hodepinetablettene riktig – like lite kan jeg holde kommunen ansvarlig, siden det er jeg selv som forteller assistentene når jeg skal pusse tenner eller reise til legen.
Dine uttalelser minner oss om hvorfor BPA bør flyttes ut av omsorgspolitikken og inn i likestillingspolitikken; hele tankesettet til politikere og byråkrater må endres for at BPA skal virke slik det var ment. Meningen er at vi med BPA skal kunne gjøre det samme som andre gjør, delta og bestemme over egen hverdag slik naboen, svogeren, kollegaen gjør.
Det må bli slutt på at noen fratar oss ansvar og frihet og begrunner det med omsorg.
Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge SA