• Hopp til primær menyen
  • Skip to footer navigation
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

COVID-19

Supportsenter

Din side

Uloba

Independent Living | Norge

  • BPA
    • Informasjon om BPA til kommuner
    • Arbeidsledelse
    • Barn med BPA
    • BPA og hjemmetjenester
    • Hvordan får jeg BPA?
    • Hva koster Ulobas BPA?
    • Hva kan Uloba tilby deg?
    • Kommuner som har avtale med Uloba
  • Funksjonsassistanse
  • Likestilling
    • Independent Living
    • Diskriminering
    • Menneskerettighetene
    • Podkasten Selvsagt
    • Magasinet Selvsagt
    • Stolthetsparaden
    • Bente Skansgårds Independent Living Fond
  • Bli assistent
    • Finn jobb
    • Dette tjener assistenter i Uloba
    • Spørsmål og svar om å være personlig assistent
  • Nyheter
  • Om oss
    • Vår kamp mot diskriminering
    • Historie
    • Ulobas gründere
    • Ulobas idégrunnlag
    • Organisasjonen
    • Kontakt
    • Jobbe i administrasjonen

Velferdsstatens skyggeside

14. februar 2020 By Vibeke Marøy Melstrøm

Hannah Lunden i rullestol hjemme i stua
Hannah Lunden fra Gjerstad har med sin BPA-kamp synliggjort at Borgerstyrt personlig assistanse ligger i et lovverk som ikke gjør det til et reelt likestillingsverktøy.

Når Hannah Lunden går til sak mot staten, er det for å få styring og frihet i eget liv – frihet til å leve som andre på hennes alder. Det er et kontinuerlig behov!

I dag går mange i fakkeltog for Hannah Lunden, som i forrige uke møtte staten i rettssalen for å få assistanse til å leve et helt vanlig ungdomsliv. I hele landet skal det være aksjoner for funksjonshemmedes rett til å styre sitt eget liv.

Det kan ikke kalles annet enn perspektivløs maktarroganse når saken til Hannah Lunden, ikke overraskende, degraderes til å handle om det kommunale selvstyre og hva som kvalifiserer til å betegnes som «kontinuerlig» assistansebehov.

At diskusjonen dreier seg om hvorvidt behovet er punktvis eller kontinuerlig, viser hvor feil det er med et helseperspektiv på noe som er ment å gi oss funksjonshemmede likestilling. Kroppen og kroppsfunksjoner blir stående i sentrum. Glemt blir hindrene fra å delta i samfunnet.
Hvor ble det av grunnleggende menneskeretter, FN-konvensjonen og respekt for enkeltmenneskets integritet? Hvem andre enn funksjonshemmede utsettes for dette?
Hvor er tilliten til Hannah og hennes egen vurdering, opplevelser og behov?

Kommunale tjenester knebler likestillingen

Når assistansebehovet er stort og omfattende er ikke dagens system med hjemmetjenester et alternativ. Du kan ikke fylle dagene med skole, jobb, aktivitet og livsglede når du om natten forvitrer som menneske, slik tilbudet til Hannah er. – Når du stadig må blottlegge kroppen for ukjente mennesker. Du ligger time etter time i egne ekskrementer og når uro og lite søvn preger nettene.
Som mange andre har jeg år av egenerfaring med nettopp dette. Tredve år etter at jeg selv ble rullestolbruker må Hannah kjempe for å unngå mine erfaringer.

Hvorfor tilbys unge mennesker hjemmesykepleie i, ja, hjemmet? Hannah er ikke mer syk enn andre mennesker. Som 19-åring foretrekker nok Hannah å være mer ute enn inne.
Det var derfor vi utviklet BPA (Borgerstyrt personlig assistanse) i sin tid: For å slippe å lenkes til hjemmet, for å slippe å få halve kommunen inn på soverom og ned i buksene. For å kunne ha forutsigbarhet, selvbestemmelse og ansvar i eget liv.

Har vi virkelig ikke kommet lenger? Hva med drømmen om likestilling og frihet?

Vibeke Marøy Melstrøm ved spisestuebord med nettbrett
Artikkelforfatter Vibeke Marøy Melstrøm minner om at hun var med og utviklet BPA nettopp for ikke å være bundet til hjemmet.

BPA som et likestillingsverktøy er mulig. Vi er heldigvis mange som har disse erfaringene i dag. Men så lenge funksjonshemmede fortsatt ses på som medisinske kasus, så lenge BPA blir liggende i helselovgivningen og forvaltes som helsetjenester med krav til «helsefaglig forsvarlighet». Så lenge det er det kommunale skjønn som blir styrende for innvilgelse og omfang uten at BPA tydelig er definert som et likestillingsverktøy, forankret i kunnskapen om funksjonshemmede som diskriminerte. Ja, da vil vi aldri oppnå full likestilling.

BPA er nøkkelen til å ta ansvar i eget liv, for egen helse, ta egne valg og delta på lik linje med andre samfunnsborgere.

Som Jens Bjørneboe sa det om hemmeligheten i frihetens vesen; «Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv». Kampen fortsetter!

 

Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge SA

 

Dette debattinnlegget sto først på trykk i Agderposten den 14. februar 2020. Les innlegget bak betalingsmur i Agderposten.

Filed Under: Ukategorisert

Footer

Kontakt oss

Sentralbord
Telefon: 32 20 59 10
E-post: post@uloba.no

Organisasjonsnummer: 963 890 095

Supportsenter

 

Beredskapsgruppe 

Uloba – Independent Living Norge har egen beredskapsgruppe. Ved en hendelse, ring beredskapstelefonen på 21 49 51 50

Her finner du oss

Besøksadresse
Tollbugata 114,
3041 Drammen

Se kart på Google Maps

Postadresse
Postboks 2474 Strømsø,
3003 Drammen

Nyttige linker

Abonner på podkasten Selvsagt
Ulobas egen podkast

Bente Skansgårds Independent Living Fond
Link til Bentes minnefond.

Stopp Diskrimineringen
Link til Stiftelsen Stopp Diskrimineringen.

Rolf Bergfors Fond
Ekstern link til Rolf Bergfors Fond.
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • You Tube

Uloba - Independent Living Norge SA © 2022 | Personvern