«Fra krøpling til helt» var tittelen på Ulobas politiske debatt, der vi etterlyste likestilling for funksjonshemmede. Vi får status som helter og ofre så lenge vi presterer noe på tross av samfunnsforholdene, men savner å få muligheter på grunn av at samfunnet legges til rette for oss.
– Samfunnet trenger den arbeidskraften som arbeidsvillige mennesker representerer, sa Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet.
– Når jeg kommer opp i 80-årene, hvis jeg blir så gammel, kommer jeg til å trenge yrkesaktive som betaler for min pensjon!
Et samfunn som fungerer
Lise Christoffersen satt i debattpanelet sammen med Carl-Erik Grimstad fra Venstre, tidligere avisredaktør Hans Christian Vadseth, nå i First House, Civita-leder og tidligere arbeidsminister Kristin Clemet og Tove Linnea Brandvik, leder for samfunnspolitisk avdeling i Uloba.
Tove Linnea Brandvik oppfordret til å rette oppmerksomheten mot hva vi kan få til hvis forholdene ligger til rette, enn på hva som må endres for funksjonshemmede. Hun minnet om at et samfunn som fungerer logistisk og rasjonelt, fungerer også for funksjonshemmede.
– På kjøpesentra kommer vi oss frem overalt. De er ikke lagt til rette for oss, men for pallejekker for varer, sa hun.
Kristin Clemet mente at samfunnets syn på funksjonshemmede kan være en bakside av velferdsstatmedaljen:
– Velferd handler om goder som vi har rett til, og det gir et sorteringsbehov og et behov for å beskrive dem som kvalifiserer for støtte. Det er de som mangler noe, og da ser vi etter en hjelpeløshet, sa hun.
– Videre er velferdsstaten finansiert av høy produktivitetsvekst. Det stenger ute dem som kan gjøre en god jobb, men som ikke er høyproduktive.
Medias dekning av funksjonshemmede og Afrika
Kristin Clemet påpekte også at media vedlikeholdt synet på funksjonshemmede:
– Media har en veldig spesiell vinkling i dekningen av funksjonshemmede, som de også har i dekningen av Afrika.
Hans Christian Vadseth mente at en mer ekstrem mediedynamikk har gjort det vanskeligere for funksjonshemmede å komme til orde.
– Det er heller ingen tydelige stolper å sette diskusjonen opp mot, siden ingen er imot det dere kjemper for, sa han.
– Dere er heller ingen ensartet gruppe som det gir politikerne en klar oppside å gå i bresjen for.
Vadseth påpekte også at når det koster noe for en politiker ikke å gjøre de riktige tingene, blir det lettere for politikeren å gjøre noe.
– Finn de tingene som skaper politisk handling.
Debatten frigjorde oss ikke umiddelbart fra verken helterolle eller offerrolle. Men panelet virket samstemt om at vi ikke er likestilt, men at samfunnet vil være tjent med at vi blir det.